Alle kjenner noen. . .
De fleste av vennene som har vært her, har tilbragt noen tid på Speke Hotel og blitt kjent med Alice som serverer på terrassen på formiddagsskiftet. Hun er lita og blid og kjenner igjen alle som har vært innom der i løpet av de siste fire-fem årene. For en uke siden tok jeg en svart kaffekopp og en «farris» på terrassen mens jeg ventet på at klistremerket med kvittering for veiavgiften skulle bli ferdig. Som vanlig spurte jeg henne hvordan det sto til, og som like vanlig sa hun at det var bare bra. «Er du sikker på det?» spurte jeg da, for det kunne se ut som det var ett eller annet i veien. Jo, nei, hun var ikke helt på topp likevel da, hun hadde vært innlagt på sykehus etter tumultene den mandagen Besigye ble arrestert. Hun gikk av vakt som normalt mellom to og tre om ettermiddagen, og på veien hjem ble hun løpt ned av en mobb som rømte unna politiet. Armer og ben ble skrubbet opp og et ublidt møte mellom hodet og fortausbrolegningen ga henne en kraftig hjernerystelse. Så hun hørte med i statistikken over «sårede» og hadde vært ute av sirkulasjon et par dager.
Les videre →