«Results are out!»

I dag, siste februar, er S4-resultatene førstesidestoff både i New Vision og The Monitor, og 120 000 spente ungdommer landet over ser på avisenes lister over de fem beste i hvert distrikt.  Om de ikke finner seg selv der, sier hovedkarakterene, «aggregates» for de som står der noe om nivået.  Dermed kan den enkelte prøve å gjette seg til hvor  hun eller han selv ligger i løypa.  «O-level» resultatet er ganske avgjørende for videre skolegang, til uken kommer «A-level» rektorene sammen for å bestemme hvilke opptakskrav som skal gjelde på den enkelte skolen, de best renommerte og antatt «beste» legger lista høyest og så følger de andre etter i hakkeorden.

Les videre →

Ønsket om godt nyttår til leserne mine kommer sent og det har sin forklaring.  Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville ta et gjensyn med Dar es Salaam og feire nyttår der, og det var udelt hyggelig.  De drøye tyve årene som var gått siden jeg reiste derfra hadde bare endret byen til det bedre, enda trivdes jeg godt der i de vanskelige årene rett etter at Mwalimu bidro til å fjerne Amin.  Blant annet er det ingen mangel på reservedeler hverken til det ene eller det andre lenger, så alle luftkjølemaskiner går for fullt.  Når uteluften er så varm og fuktig som den er i Dar ved årsskiftetider, er den intense avkjølingen inne nødt til å gi forkjølelse før man blir akklimatisert.  Slik gikk det meg og mitt reisefølge, jeg kom hjem med nesten førr i feber og de første par ukene i det nye året var ikke noe særlig.

Les videre →

Førjul under ekvator

Julestemningen blir litt annerledes når termometeret viser en morgentemperatur på femogtyve grader og solen er fremme tolv timer som alltid.  Nå er det akkurat en uke igjen til julaften. Skoleåret sluttet sist fredag og landets tusenvis av internatskoleelever dro hjem med sine madrasser og øvrige habengut.  Så er det venting til ut på nyåret for alle avgangselevene før eksamensresultatene kommer, P7 i januar/februar, S4 litt senere og S6, A-level, til sist.  Det er skjebnetunge greier, hvor mange som får oppfylt sine forventninger om mulige veivalg skal være usagt.  Dessverre er det jo ikke bare eksamensresultatene som er avgjørende, det spørs om penger også. 

Les videre →

Det hender så mangt, og alt er ikke like glupt. For to uker siden ble The Monitor stengt og ransaket. De hadde kommet i skade for å slå opp over hele førstesiden at et av UPDFs helikoptre hadde krasjet og kanskje var skutt ned av LRA nordpå. Den historien var åpenbart ikke kryssjekket tilstrekkelig, for det stemte visstnok ikke og generalene med øverstkommanderende i spissen ble rasende. 50 politifolk og andre representanter for sikkerhetstjenesten gikk løs på aviskontorene og «husarresterte» alle som var der et døgn omtrent. Avisen var borte fra gaten en uke, journalisten som skrev artikkelen og to av redaktørene er tiltalt for å publisere «falske nyheter» og «spre bekymring hos almenheten og høyne fiendens moral».

Les videre →

Besøk m.m.

Det har vært to-tre hyggelige og delvis hektiske uker med Tor på prosjektbesøk medbringende ytterligere ekspedisjonsdeltagere til en runde i Rwenzori. Den begivenheten blir nok behørig dekket i Tors neste reisebrev. Selv har jeg en VaU-Teskjorte og overskuddslageret av turproviant som et minne. Sist lørdag avsluttet vi besøksperioden med en «barbecue» i hagen min, vi ble et assortert utvalg mennesker etter hvert, omkring tyve i tallet og Tors nevø Helge satte et antall unge pikehjerter i heftig banken. Jeg fikk det bekreftet et par ganger så sent som i går, sist på en mottagelse i den norske paviljongen på den internasjonale messen i Lugogo.

Les videre →

Operasjoner

Vi har en del operasjoner gående for tiden. Den eneste av dem som kanskje når igjennom i nyhetsdekningen nordpå, heter «Operation Iron Fist» og er satt i gang for å ta knekken på Joseph Kony og hans «Lord’s Resistance Army» som først og fremst er en svøpe for Acholi og har vært det i seksten år. Det er ikke første gang LRA har vært dømt til undergang, men nå kanskje det kan slå til fordi Sudan ikke støtter dem lenger, men tvert imot samarbeider med Uganda for å få en slutt på uvesenet. I februar/mars fikk UPDF, «Uganda People’s Defence Forces» tillatelse til å gå inn i Sudan for å knekke basene LRA hadde der. Det målet er nådd, men Kony gir seg ikke og nå terroriserer han hjemdistriktet sitt verre enn noensinne. Uten baser i Sudan, og uten forsyninger derfra, tyr han til mord, hærverk, brannskatting, ran og bortføringer for å holde «hæren» sin i live og Acholi i age.

Les videre →

Jeg fikk et voldsomt rykkerbrev fra Jutrade General Agencies and Court Bailiffs forleden. Ifølge brevet skulle jeg skylde USH 287 555 til Uganda Electricity Distribution Company Ltd. «Unless the above sum is settled with our client at their nearest offices, within 14 days from now, we shall have no alternative but to use all the necessary LEGAL means/measures to recover the same from you. At your own costs hence embarrassments. STAND DULY WARNED and expect no any other notices.» Det var en forholdsvis grusom salve ettersom jeg visste at alle strømregninger var betalt.

Les videre →

Hjemme igjen

Etter drøye tre uker i fedrelandet har jeg vært hjemme i Ntinda lenge nok til â ta imot femten kyllinger fordelt pâ to kull. Den digre svarte høna vÂr klarte â ruge ut seks av de femten eggene hun ruget pÂ, mens «den nakne», hun har ikke fjær pâ halsen og nesten ingen pâ hodet, fikk klekket 10 av sine elleve egg. En av kyllingene døde med det samme, men vi har likevel femten små fjærkre løpende omkring her.

Hønseflokken er et interessant lite studium, særlig ettersom vi en periode har hatt tre haner og tre høner. Med alderens rett har en av hanene etablert seg som konge pâ haugen, men en av de andre to, like stor og med like fine fjær, forsøkte seg stadig vekk. Han fant seg regelmessig et hjørne i hagen hvor han kunne være i fred lenge nok til â fâ frem et helt kykkeliky. Ham har vi spist opp nÂ. Tredjemann er foreløpig sâ ung at han prøver seg svært lite, men jeg har observert ham forsøke et lite kykke… før sjefen satte ham ettertrykkelig på plass.

Les videre →

En tur i Villmarken

Mandag 15. april ventet jeg Hans Arne Akerø på besøk. Noen hadde gitt ham en gal ankomsttid å sende videre til meg så jeg kom to timer for sent til Entebbe. Da var han dradd fra fra flyterminalen. Han hadde adressen min, men det hjelper ikke stort sånn «systemet» er her. Etter å ha sett etter ham et par sannsynlige oppdukningssteder og en tur hjemom, dro jeg rundt på seks av «europeerhotellene» her i byen for å spørre etter ham. Ingen hadde fått noen norsk gjest den kvelden, jeg ble tilbudt en danske, men det var alt. Så bestemte jeg meg for at Hans Arne sannsynligvis fremdeles var i Entebbe og hadde tatt inn på et av hotellene der. Tidlig tirsdag morgen dro jeg av gårde dit og skulle akkurat til å gå inn i resepsjonen på Windsor Lake Victoria da telefonen min ringte. Da hadde han vært i kontakt med ambassaden og fått mobilnummeret mitt. Han hadde overnattet pâ Kabira Club her i nærheten etter at han først hadde lett etter huset mitt sammen med to forskjellige drosjesjåfører i fem timer. Da var det bare å komme seg hjem igjen og plukke ham opp i den fasjonable klubben.

Les videre →

Gufs av noe vi helst vil glemme

Onsdag 27 mars hadde New Vision et riktig ekkelt bilde pâ forsiden. Ved siden av portretter med blide ungdommer som hadde fått de beste O-level resultatene til eksamen, kunne vi se menig Abdalla Mohammed med bar overkropp og uten belte i buksa bli bundet til et tre for å skytes.

Les videre →