Nå er det jul igjen!
Da er det på tide å sende en liten julehilsen til de som fremdeles måtte lese brevene mine. Mange av dere har feiret jul her nede og vet at det er litt annerledes, fremfor alt er det mye mindre masete. Men det er ille nok for de mange som skal hjem til «the village» i jula, bussene går smekkfulle og billettprisene stiger med både 10 og 20% frem mot juledag. Dessuten ventes det av alle som kommer fra Kampala at de har noe med seg til julefeiringen.
Og julematen er på vei. Forleden dag kjørte jeg bak en boda boda, mopeddrosje, like her borte i Ntinda. Tvers over baksetet hadde boda boda mannen surret to brede bord som et brett og på brettet lå det en levende gris forsvarlig fastbundet, den var ikke i stand til annet enn å blafre med ørene. Det var en skikkelig slaktegris på bortimot hundre kilo. Det er ikke noe uvanlig syn å se dusinvis av levende høns buntet sammen til boda boda transport, men dette var det mest outrerte eksempelet jeg har sett på tohjuls dyretransport. I går så jeg noe som var omtrent i samme klasse. Nede ved rundkjøringen utenfor Kira Road politistasjon sto en matatu, minibuss, og tok opp passasjerer. Den så ut som den hadde en merkelig fjærpryd på taket og da jeg kom nærmere, løste fjærpryden seg opp i en masse levende kalkuner. Det var minst to lag som var surret fast oppi takgrinda!
Rundkjøringen ved Jinja Road er dekorert av Coca Cola som har satt opp hvite «triumfbuer» i alle retninger med sitt julebudskap. Ellers er den dominerende dekorasjonsgjenstanden her ballonger. Jeg syntes jo det så litt snodig ut første gangen jeg kom i kirken vår her oppe og så ballonger hengt opp på kryss og tvers oppunder takstolene. Nå synes jeg det kan se ganske morsomt ut, selv om det forstyrrer litt når de smeller i filler slik ballonger ofte gjør, særlig når fuglene boltrer seg innimellom dem.
Det er utvilsomt jul selv om vi har jevndøgn hele året på disse breddegradene og ikke merker stort til solvervet. Noen gamle tradisjoner om midtvintersblot og feiring av at «sola snur» har vi ikke å henge julefeiringen på. Derfor blir den kanskje mer av en kirkefest, med færre «hedenske» innslag enn vi er vant til fra vintermørket i nord.
Juledag er Dagen, da er kirkene overfylte flere ganger fra tidlig om morgenen til godt og vel middag. Julaften er det ingen tradisjon for, men jeg prøver å gjøre litt ut av den likevel i min egen lille familie som lett blir litt utvidet akkurat da. God jul alle sammen! O i tilfelle jeg ikke får skrevet noe nytt brev før første januar: Godt nytt år!
Cato