365 jevndøgn

Vi har jo det her, og da blir det litt vanskelig å følge med på årstider og slikt, især i Kampala hvor forskjellen på regn- og tørektid ikke er sjenerende stor. Men av kalenderen ser jeg jo at «næter er ljose som dagar» nordpå nå og kommer til å være det en stund. Jevndøgnene er prisen å betale for å slippe vintermørket. Om forskjellen på dag og natt er den samme året rundt, betyr ikke det at døgnene er begivenhetsløse og tilværelsen kjedelig. Vi har alt fra små fortredligheter som at maurene spiser opp røttene på Norberts maisplanter til skipskollisjon på Victoriasjøen fordi en lanterne var slukt og rormennene ikke riktig skjønte hvilken side de skulle passere hverandre på. Så møttes de baug mot baug isteden og den ene sank. Begge tilhørte URC, Uganda Railwaycorporation, og gikk i fart mellom Port Bell og Mwanza. Dessverre var ingen av dem forsikret, ikke det tredje søsterskipet heller. Historien avslørte en sørgelig mangel på regler for farten på Victoriasjøen og en enda sørgeligere mangel på oppfølging av det rudimentære regelverket som finnes.

Sjømannsskap er kanskje ikke det en venter å finne midt inne i Afrika, men sjøen ligner såpass mye på et lite hav og kunne bety såpass mye for kommunikasjonene her at en tilrettelegging i form av regler og skikkelig kartlegging av farvannet kunne ha ganske mye for seg. Jeg er ikke riktig sikker på reisetiden, men har en fornemmelse av at jeg en gang hørte den var 13 timer mellom Port Bell og Mwanza. Det tar atskillig lengre tid å kjøre rundt og det er mye mer strevsomt. Tanzaniastudentene våre reiser gjerne den veien.

Nå går det altså ingen båter i den ruten, det er landligge inntil de er sertifisert og forsikret. Det kan nok ta sin tid.

I mellomtiden skal vi ha folkeavstemning og valg. «New Vision» offentliggjorde fire forslag til utforming av folkeavstemningsspørsmålet i dag, For folk flest kan det vel virke litt forvirrende at partiet som heter NRM-O, National Resistance Movement Organisation, går inn for å avskaffe Movement-systemet uten politiske partier med et flerpartisystem. Det kan være litt av en pedagogisk oppgave å fortelle folk at en stemme mot «Movement» ikke er det samme som en stemme mot Museveni denne gangen, tvert imot. En viss nervøsitet for et flertall til fordel for å opprettholde ikke-partisystemet gjør seg nok gjeldende og det finnes ingen «Plan B» for den eventualiteten.

I snart tyve år har folk blitt fortalt at partiene, først og fremst Obotes UPC, var ansvarlig for kaos, forvirring og problemer og at partipolitikken forsterket etniske og religiøse skiller i folket. Ingen som har lest aldri så lite om Ugandas historie etter uavhengigheten vil benekte at det er svært mye sant i den påstanden. Da skal det kanskje litt mer enn en hektisk valgkamp og påtrykk fra «donorene» til for å omvende folket på landsbygda som i det store og det hele er tilfreds med styret vi har. Når de toneangivende partiene, inklusive FDC, Forum for Democratic Change, dessuten har gått inn for boykott av hele folkeavstemningen, kan utfallet være uvisst.

I mellomtiden ruller og går saken om spøkelsessoldatene videre og Brigadér Tumukunde som hadde en god del av dem i sine ruller, er dessuten stilt for krigsrett fordi han har ytret meninger om politikk både i radio og aviser. På bruket har altså Norbert problemer med maisen sin, men sitronbusken vår bærer rikelig akkurat som avocadoen og papayaen. Alle tre gir god frukt og det gjør mangoen også som bar første gang før nyttår. Jeg vet at den frukten var god fordi Norbert sparte den siste til meg, resten forsvant i min unge venn Nico og kameratene hans. Han er bibragt forståelse for at akkurat det ikke må hende igjen.

Cato