Det er ikke greit…

når makta helst vil te seg uimotsagt og støter på folk som ved siden av å være gløgge, snakke- og skriveføre, har et selvbilde som få unntatt «sjølen» har maken til. En sånn kar er Andrew Mwenda, politisk redaktør i Daily Monitor og snakkesjauvert i KFM-Radio.

For en uke siden var det bisettelse av besetningen på presidenthelikopteret som styrtet i Sudan like nord for grensen mot Karamoja. I den ulykken omkom John Garang og hans følge, noe som skapte nervøsitet for hele fredsprosessen i Sudan. Nå virker det som SPLM har taklet etter-følgerspørsmålet på en god måte, Salva Kiir skal etter sigende være mer av en konsesusmann enn Garang var. Det kan komme godt med, både innad i SPLM og i forhold til den nasjonale regjeringen i Khartoum.

Fordi Garang hadde vært på privatbesøk hos sin venn Museveni på gården i Rwakitura og reiste hjem i Musevenis helikopter, og fordi stabilitet og fred i Sørsudan er avgjørende for å få en slutt på krigen nord i Uganda, vakte denne ulykken stor oppsikt her. For Museveni selv har det åpenbart vært en ganske rystende opplevelse og han uteble fra gravferden i Khartoum og Juba. Men han reiste landeveien til Yie, like nord for grensen i West Nile og hilste Garangs båre da den passerte der under veis fra ulykkesstedet.

Onsdag 10. august var det altså statsbegravelse for besetningen med seremoniell på Kololo flystripe her i Kampala. Ved den anledningen uttrykte Museveni sin sterke misnøye med Daily Monitor og The Weekly Observer som han hevdet satte sikkerhet og stabilitet i hele regionen på spill med sine spekulasjoner om årsakene til ulykken som tok livet av John Garang på et svært kritisk tidspunkt. Om de ikke passet seg, skulle han stoppe dem, og på publikums ønske om å få stoppet Red Pepper i samme omgang, svarte han at det kunne de godt fortjene. Han hadde trodd den avisen ble laget av guttunger som bare var interessert i lettkledde damer, men når de nå begynte å skrive om politikk også­.

Samme kveld var ulykken tema i Andrew Mwenda Live på KFM-Radio. Han hadde to representanter for regjeringen som gjester, men etter utskriften som har vært gjengitt i avisene, tok han for det meste ordet selv. Det som fikk ett eller annet beger til å flyte over, var en tirade han kom med mot slutten av programmet: regjeringen hadde sendt Garang hjem i mørket i et søppel-helikopter og værtjenesten hadde ikke fungert og i det hele tatt hadde Ugandas regjering tatt livet av Garang ved sin inkompetanse.

Den salven gikk et stykke over skrevet og det var ikke så merkelig at det kom en reaksjon. Men at hele radiostasjonen ble lukket på ubestemt tid, var i drøyeste laget og har ført til protester både her og hist. Andrew Mwenda selv ble arrestert og tilbragte helgen i celle sammen med 58 andre på Central Police Station, CPS. I går ble han tiltalt for opprør og oppvigleri og løslatt mot kausjon.

At Museveni hisset seg sånn opp over spekulasjoner om årsaken til ulykken, kan ha sammenheng med at han selv kom i skade for å sette i gang ryktesmia med kommentarene sine ved Garangs båre i Yie, «det kan være en ulykke, det kan være noe annet, jeg utelukker ingenting», sa han. Selve turen til Yie ser ut til å ha vært en blunder også, han glemte visst å fortelle om den til myndighetene i Sudan. Det er noe med protokoll og slikt når statsoverhoder reiser utenlands. Så det er ikke greit.

Det er ikke greit å få øye på opposisjonspolitikerne heller, et par-tre stykker troppet riktignok opp i solidaritet ved CPS, men ingen har tatt ordet til forsvar av ytringsfrihet og mot meningstvang. Den oppgaven er helt overlatt til pressen og den interesserte almenhet. Mye til opposisjons-politikk har vi dessverre ikke, interessen dreier seg om å erobre posisjoner som kan vise seg personlig lukrative. Akkurat det snakket jeg med en av kollegene mine på Makerere om forleden og han var hjertelig enig. Hans bekymring var at korrupsjon og brødpolitikk gjorde folk flest kyniske. De trekker seg unna det offentlige rom og er tilfreds med å dyrke sin egen familie bak høye murer med glassbrot og piggtråd på toppen. Verden utenfor kan gå sin skjeve gang, man beskytter seg så godt man kan mot at skjevheten skal ramme ens egen mur. Det er synd.

Innenfor vår private mur har vi det greit. Norbert er stadig på sin introduksjon hjemme i Nebbi, vesla vår har akkurat passert to måneder og guttene går på skolen tidlig hver morgen, kommer hjem langt utpå ettermiddagen, spiser litt og forsvinner på «coaching», mer skole, til åtte-ni om kvelden. Akkurat det er ikke mitt opplegg, men slik anser man at det bør være her, barn skal ikke leke for mye. Jeg har en langsiktig plan om å få endret på det, det gjelder å være tålmodig.

Kampala, 17.8.05

Cato