Obote er død
Portrettet av Mzee Dr. Milton Apollo Obote dominerte førstesiden på begge de store avisene i dag. Han døde på sykehus i Johannesburg i går, så vidt jeg har skjønt av det de skriver må det ha vært komplikasjoner i forbindelse med en lungebetennelse som var den umiddelbare dødsårsaken. Det er ikke så ualminnelig når man er kommet såpass opp i årene, ifølge New Vision var han i slutten av sitt 81., ifølge Daily Monitor 80. år. Jeg tror det er Vision som har rett denne gangen.
Han er den fjerde av Ugandas tidligere presidenter som dør i eksil, de andre er Edward Mutesa II, Idi Amin og Yusuf Lule. Det sier kanskje noe om skjebnen til landet i løpet av de 43 årene siden selvstendigheten som for øvrig ble feiret dagen før Obote døde.
«De mortuis nil nisi bene», det gjelder her mer enn de fleste andre steder, så ingen av avisene tok opp noe av det som historien kommer til å ha imot Dr. Obote. I dag og inntil han er begravet, forhåpentlig på hjemstedet Akokoro i Apac, kommer han først og fremst til å bli hedret som landets første statsminister etter selvstendigheten og den som ledet Uganda fra å være et britisk protektorat til å bli en selvstendig nasjon.
Dødsfallet kommer nok til å legge en demper på stridighetene i hans eget parti også, UPC, som ellers er i ferd med å slite seg selv i stykker i nominasjonsprosessen opp mot valget neste år.
Det valget og forspillet til det dominerer ellers nyhetsbildet her. Forleden etterlyste Museveni i en tale de 3,5 millioner velgere som ikke var i velgerregisteret, det er differansen mellom UBOS¹ (Uganda Bureau of Statistics) tall for totalbefolkn ing over 18 år og de som faktisk var registrert før folkeavstemningen nylig.
Øyeblikkelig var opposisjonen klar til å regne med at NRM-O ville føre inn 3 millioner fiktive velgere i registeret. Forleden dag var det en stor sak at Kiiza Bwesigye ikke var i velgerregisteret og igjen var det rop om fusk selv om grunnen er den enkle at registeret som ble brukt ved valgene i 2001 er suspendert og erstattet med et fotografisk velgerregister. Bwesigye har ikke vært i landet siden august 2001, så det har simpelthen ikke vært mulig å registrere ham. Nå har han tiden frem til 28. oktober på seg for å komme hjem og bli behørig registrert slik at han eventuelt kan delta i valget som opposisjonens samlende kandidat. I så fall er det ikke helt umulig at han kan gi Museveni kamp til dørstokken.
Men bedrøvelig nok, hverken jeg eller det jeg oppfatter som en «opplyst almenhet» tror det vil gjøre stor forskjell hvem som vinner valgene. Nesten uten unntak er de som har gitt seg politikken i vold først og fremst interessert i sin egen velferd og sin egen lommebok, noen form for idealisme på landets vegne skal man lete svært lenge etter. Derfor er jeg redd valgutfallet ikke vil ha noen stor virkning på Ugandas plassering blant de mest korrupte nasjoner i verden heller. En gruppe fra Norge er her nå for å studere den politiske viljen til å belkjempe korrupsjon, jeg er redd den viljen får plass på et meget lite sted, forhåpentlig har de med seg mikroskop.
Cato