Opprør både her og der

Jeg har holdt meg hjemme siden fredag. Rett før jeg skulle dra av gårde til Makerere, fikk jeg en telefon fra min bedre halvdel, Enid, som allerede var på plass i byen, at det var full utrykning med blålys og sirener av opprørspoliti på vei mot Makerere. Studentene «streiket», det vil si at det var full oppstand. Ettersom jeg fikk bilen min ødelagt for godt og vel en million skilling i en tilsvarende tildragelse for temmelig nøyaktig et år siden, så jeg ingen grunn til å forlate bruket.

At studentene protesterte og demonstrerte, var for så vidt ikke så merkelig. Etter at Museveni la ned forbud mot å øke studieavgiftene, har universitetsadministrasjonen funnet andre avgifter, såkalte «functional fees» å øke isteden. Avgiften for å gjenta en eksamen etter stryk, skulle for eksempel øke fra 6 000 skilling til 150 000. Men protesten utartet i hærverk og plyndring, og politiet svarte temmelig hardhendt. En student ble drept, noen sier fordi han ble truffet i hodet av politiets gummikule, politiet sier han ble trampet ihjel. Ettersom avisene her ikke har særlige hemninger med hensyn til å publisere ekle bilder, fikk vi se liket av denne studenten idet han ble løftet unna av tre konstabler. Å dømme etter det bildet, var han ikke svært mye nedtrampet.

Samtidig med at dette skjedde på Makerere, slåss politiet i Kampala sentrum mot en demonstrasjon av bataka, klanledere i Buganda, og deres følge. De marsjerte fra Mengo mot parlamentet for å levere en protest mot den foreslåtte nye regionordningen som delvis skal tilfredsstille Bugandas ønske om «federo», en føderal stat der de får bestemme mesteparten selv. Det ønsket er selvølgelig ikke imøtekommet så langt de ønsker seg, derfor marsjerte de. Nyordningen betyr blant annet at katikkiro, den bugandiske statsministeren, skal velges istedenfor å bli oppnevnt av kongen, kabakaen. For bataka er det bare en liten nyanse fra gudsbespottelse.

Den tredje begivenheten politiet hadde å forholde seg til, var en «million man march» som NRMs mobilisator, Mike Mukula, hadde fått i stand for å demonstrere støtte for Bevegelsen. Den var ikke så vanskelig å håndtere, om jeg ikke husker helt feil, sto det i avisen at millionen var blitt noe sånt som fem hundre. Lørdag var det noenlunde rolig og søndag var det fred og ingen fare. Mandag morgen ringte jeg tillitsmannen i fjerdeklassen min og han kunne fortelle at studentopprøret var i full gang igjen. Siden har jeg fått høre at en medvirkende årsak til det, var at universitetet ikke ville bekoste kiste til han som ble skutt av politiet. Det er visstnok sedvane at universitetet gjør det når en student dør på universitetets område.

Så jeg holdt meg stadig ved teltene og gjorde en del arbeid som hadde blitt liggende litt for lenge. Jeg hørte hverken på radio eller gjorde andre anstrengelser for å følge med i verden før Josie, hushjelpen vår, skulle gå hjem etter fullført dag. «De har visst arrestert Kizza Besigye», sa hun da. Så jeg begynte å søke på radio for å høre mer uten at jeg hadde rukket stort mer enn å få bekreftet at han faktisk var arrestert før Andrew, en venn av meg, dukket opp i halvsyvtiden. Da hadde vi akkurat mistet strømmen forresten.

Andrew hadde vært i byen og kjent tåregassen. Han fortalte at Besigye var blitt stoppet i Nateete og at det hadde vært en liten slåsskamp mellom følget hans og militærpolitiet før alle satte seg i bevegelse mot hovedpolitistasjonen i Kampala. Ifølge gårsdagens aviser var det ikke i Nateete, men enda litt lenger ute, ved rundkjøringen i Busega, der Masakaveien og veien til Fort Portal skilles, at arrestasjonen fant sted. Det er like innenfor Kampalas bygrense. Derfra inn til sentrum tar det med «normale» trafikkforhold en god halvtime å kjøre. Karavanen med Besigyes bil omgitt av politi- og militærkjøretøyer brukte to timer, de hadde problemer med å forsere folkemengden som prøvde å stoppe dem.

Omsider kom de frem til hovedpolitistasjonen der noen tusen mennesker, blant dem min venn Andrew ventet og protestene var høylydte, men fredelige inntil politiet ga seg til å fyre av tåregassgranater. Ifølge både Andrew og andre, var det ganske uprovosert, om det ikke var selve mengden av folk som gjorde politimennene nervøse.

Det var starten på uroligheter som varte hele ettermiddagen og fortsatte utover kvelden. Kampala Road ble avstengt ved City Square og ingen trafikk slapp gjennom. Det som hadde begynt som en fredelig, men svært tydelig protest, gikk over i opptøyer med hærverk og plyndring her også. I utgangspunktet var det regjeringskjøretøyer, de har spesielle nummerskilt, som ble utsatt. De ble veltet overende og satt fyr på, men etter hvert ble ødeleggelseslysten ganske almen, butikker ble angrepet og plyndringen startet.

Imens ble Besigye fremstilt i magistratsretten der anklagen ble lest opp og fengslingskjennelse avsagt. Han skal ha planlagt opprør mot Ugandas lovlige regjering og ledet «Peoples¹ Redemption Army», PRA, en spøkelseshær som angivelig holder til i Kongo, de militære lederne skal være Anthony Kyakabale og Samson Mande, henholdsvis oberstløytnant og oberst, som begge har asyl i Sverige. Besigye skal også ha forsøkt å få i stand en allianse med LRA etter at han tapte valget i 2001. Kronen på verket er en anklage om voldtekt, den skal ha funnet sted i 1997.

Få utenom kjernemenigheten i Bevegelsen tror noe særlig på disse anklagene. 22 mann har sittet fengslet i Luzira siden de ble arrestert i 2003 angivelig for å være PRA-krigere, Besigyes yngre bror er en av dem. De er ikke fremstilt i retten for annet enn forlengede fengslingskjennelser, men de blir tiltalt nå sammen med Besigye.

I går morges ble Besigye og hans medtiltalte fremstilt i retten igjen i nærvær av blant andre 14 ambassadører. Anklagene ble lest opp og de tiltalte spurt om de erkjente seg skyldige, det benektet alle. Så ble saken henvist til nytt møte som sannsynligvis er i gang mens jeg skriver dette. Der vil blant annet spørsmålet om løslatelse mot kausjon bli reist.

Og opptøyene fortsatte hele dagen og kvelden. I dagens avis ser jeg blant andre bilder et av en mann som blir ført til politistasjonen fordi han skal ha drept en medplyndrer i uenighet om delingen av byttet. I går kveld hørte jeg BBCs reporter fortelle at en plyndrer nettopp var skutt ihjel og lydbildet han formidlet av geværskudd og bråk hørtes som regulær krig.

Besigye var på vei tilbake til Kampala etter en turné i nord og vest der han hadde trukket store folkemengder til talene sine. I Gulu høljregnet det under møtet, men ingen gikk sin vei. Vest i Rukungiri, som er hjemstedet hans, hadde til og med den lokale NRM-lederen kommet for å ønske ham velkommen hjem. Ettersom regjeringen vet at den ikke har alt for sterk oppslutning i øst, målet for Besigyes neste safari, har nok noen blitt nervøse og handlet overilet.

At de hadde grunn til å frykte hva som kunne skje østpå, viser seg i at det har vært protestdemonstrasjoner i Mbale og Soroti også. Ellers har det vært uro i Arua og selvfølgelig Rukungiri. I alle større byer er politiet i beredskap og har blitt supplert med enheter fra hæren, fra flere steder rapporteres det at demonstrasjoner er blitt stoppet i siste øyeblikk. Innkjøringene til Kampala er blokkert så folk ikke skal komme andre steder fra for å slutte seg til opptøyene.

Jeg holder Museveni for å være en rimelig intelligent mann og tror han må gremme seg. Arrestasjonen av Besigye og urolighetene som har fulgt, overskygger fullstendig det som skulle vært den store begivenheten denne uken: Bevegelsens landskonferanse med tusenvis av delegater samlet i Nelson Mandela stadion, Namboole. Der skal partiledelsen velges, programmet fastslås og strategien legges opp for valget neste år. Fremfor alt skal Museveni «motstrebende» overtales til å stille opp som partiets presidentkandidat. Avisene har vært fulle av bekymrede innlegg om presidenten som ikke hadde hentet sine nominasjonspapirer ennå, fristen var i går. Den ene koryfeen etter den andre har fortalt hvor vanskelig det var å overbevise Mzee om at han må ofre seg enda noen tid for landet. Etter alt styret med å få grunnloven endret så han kan stille opp for et ubegrenset antall perioder, virket det rimelig komisk.

Han kan godt ha hatt til hensikt å få Besigye fengslet, men jeg tror han ville valgt et annet tidspunkt. Med en forræderianklage mot seg, kan Besigye bli fengslet i 120 døgn slik at han ikke kan være til stede når presidentkandidatene nomineres før valget. Dermed vil den farligste opposisjonskandidaten være ute av spill. Det er samme opplegget Robert Mugabe brukte mot Morgan Tsvangirai i sin tid. Da saken omsider kom til doms i høysterett et par år etter det aktuelle valget, ble Tsvangirai blankt frifunnet. Selv om en FN-tjenestemann forleden sa at PRA finnes i Kongo, ser de fleste ut til å mene at bevisene mot Besigye vil være like lite egnet til å fjerne enhver tvil om skyld, men han vil altså likevel være effektivt kjørt inn på et blindt sidespor.

Med oppbudet av diplomater i rettssalen, må regjeringen være klar over at prosessen videre vil bli fulgt med argusøyne verden over. Så mange møter med giverlandsgruppen, både offisielle og uoffisielle, som det har vært i forbindelse med overgangen til flerpartisystem og det forestående valget, kan det neppe komme som noen overraskelse at omverdenene interesserer seg for det som skjer. Og fra Makerere rapporteres det om ro igjen. Selvsamme president Museveni grep personlig inn og sa fra at økningen i avgiften for å gjenta eksamen kan det ikke bli noe av. Istedenfor å innføre avgifter studentene ikke kan betale, burde universitetet konsentrere seg om å forbedre sin akademiske standard!

Det har vært noen begivenhetsrike døgn som har resultert i et altfor langt brev. Neste bulletin vil bli kortere, dersom ikke begivenhetene tilsier noe annet. Det er aldri godt å vite.

Cato