Red Tops
Jeg har alltid følt ubehag når jeg finner militærpoliti ved hovedinngangen til Makerere. I det siste har de røde beretene deres vært et sjeldnere syn akkurat der, men tidvis har de preget gatebildet i Kampala. Nå høres det som de begynner å prege landsbygda også, lytter innpå når folk snakker sammen og løser opp folkeansamlinger på mer enn tre-fire personer. Politiske diskusjoner er upopulære og folk kjenner seg overvåket og skremt av «The Red Tops».
Da er det oppløftende at Dr. Badru Kiggundu, valgkommisjonens formann, hittil har vist seg som den prinsippfaste mannen jeg holder ham for å være. I opposisjon til det forsøksvise direktivet fra justisministeren og regjeringsadvokaten, det er samme person her, slår valgkommisjonen fast at Besigye er og blir nominerbar så lenge han ikke er dømt. Justisministerens graderte uskyldighetsbegrep gikk ikke hjem. Mange undrer seg over at en person som vitterlig er jusprofessor, vittig og populær sier de som har opplevd ham som studenter, kan ha prestert et slikt juridisk nonsens som brevet til valgkommisjonen.
Noen ser ut til å forsøke seg på et slags juridisk nybrottsarbeid for finne lovfortolkninger som blokkerer Besigyes deltagelse i valget, de har inkludert en britisk strafferettsekspert på laget også. Det spørs om det hjelper, advokatene på den andre siden virker rimelig skarpskodde og domstolene har vist seg så uavhengige som de skal være. Krigsretten er en sak for seg.
New Vision bragte en opinionsundersøkelse i helgen som viste at Museveni ville vunnet Kampala dersom valget hadde vært i begynnelsen av desember, mens Besigye ville vunnet de andre byene med god margin. Både NRM-O og FDC sier naturligvis at denne undersøkelsen bare er tøys, FDC fordi «alle vet» at Museveni står svakt i Kampala, NRM-O fordi det er like sikkert at Besigye umulig kan ha en slik oppslutning i de andre byene. Undersøkelsen gir sannsynligvis et riktig bilde av stemningen i byene i begynnelsen av desember, den store svakheten er selvfølgelig at den ikke sier noe om landsbygda. En virkelig representativ opinionsundersøkelse som også tok bygda i betraktning, ville sannsynligvis være en prohibitivt dyr affære, det har visstnok bare vært gjort en gang og da var det donorene som betalte.
Ifølge såkalt konvensjonell visdom er Museveni ikke til å rokke utover landet der 80% av folket bor, derfor virker panikkreaksjonene på Besigyes opptreden så meningsløse. Når de allerede nå utplasserer militærpoliti ved markedsplassene rundt omkring for å overbevise folk om at det er lurt «å stemme klokt», kan jo det tyde på at regjeringens og bevegelsens etterretningsystemer har fanget opp signaler som tyder på et stemningsskifte også på landsbygda. Det er den eneste noenlunde fornuftige forklaringen på alle merkelighetene vi opplever for tiden.
Cato