Nå er det avgjort

og Museveni kan puste lettet ut. Med 59,3% av stemmene er han klar for den tredje, eller femte, det kommer an på hvordan man teller, presidentperioden sin. Det er ingen stor overraskelse, men både han selv og partiet hans hadde nok trodd at flertallet skulle bli større. I like måte er antagelig Besigye og partiet hans misfornøyd med 37,4% og kommer kanskje til å starte rettssaker om opptellingen. Det vil antagelig være bortkastet.

Så langt har ingen av observatørgruppene hatt noe å utsette på selve valgprosedyren og opptellingen, de har gått ordentlig for seg. Det stemmer også med min egen smule observasjon, jeg hjalp min kone med å stå i kø for å avgi stemme på Uganda School for the Deaf her i Ntinda. Med en avvikling på drøyt en velger i minuttet tok det omtrent to og en halv time, det var 170 foran oss i køen.

Jeg kjente meg litt utenfor samtidig som jeg var imponert over hvor rolig og ordentlig alt gikk for seg. Noen mer disiplinert kø har jeg aldri opplevd her. Valgkampen har ikke vært like disiplinert hele tiden, først og fremst fordi NRM og Museveni helt åpenbart har vært nervøse med hensyn til Besigyes og FDCs støtte blant velgerne. De hadde ingen grunn til det, men ser antagelig valgresultatet som et halvt nederlag. Museveni har hele tiden hevdet at han visste han ville vinne med 75% og partiet har referert meningsmålinger som tilsa at han ihvertfall ville få langt over 60% av stemmene. Ingen av de spådommene slo til.

FDC for sin del har hevdet at de hadde meningsmålinger som viste et par og femti prosent for Besigye og seks- syvogførr for Museveni. Meningsmålingene i The Daily Monitor har pekt i retning av det resultatet vi har fått, men med en litt mindre andel for Museveni. Ingen har egentlig grunn tilå være overrasket, men noen er åpenbart misfornøyd.

Blant dem er noen gamle soldater som ikke kunne dy seg for å smelle med sprengstoff i Kampala sist natt. Med en fortid som sprengkommandosjef i Heimevernet vet jeg jo hvor morsomt det er å bruke opp eksplosiver som er gått ut på dato, men i dette tilfelle ble noen yngre soldater skadet og det var ikke morsomt. Politisjef Kale Kaihura var rask til å knytte disse knallkåte soldatveteranene til Besigye, men det spørs hva slags beviser han har for det.

Forhåpentlig blir det den eneste mishagsytringen av det slaget. Det har vært en god del militærpoliti å se i gatene i det siste, men selv har jeg ikke sett noen av de pansrede personellkjøretøyene vi har lest om i avisene. De har neppe vært mange, om de har vært der i det hele tatt. Under valget torsdag så jeg en eneste ubevæpnet reservepolitimann ved valgstasjonen ²vår² og han hadde ingen vanskelig jobb.

Oppløpssiden mot valgdagen har vært spennende nok og det kunne vært mye å skrive om den. Strøm- og dataproblemer har gjort det vrient for meg å følge skikkelig opp, og nå er alt sammen gammelt nytt. Men observatørkorpset har utvilsomt rett i at den sittende presidenten har utnyttet sin posisjon på en måte som har gitt ham flere fordeler enn en kandidat som søker gjenvalg normalt ville hatt. Det har ikke vært noen jevn og flat bane å spille på, de andre kandidatene har hatt motbakke og snubletuer å slåss med som Museveni har kunnet fly over med militært helikopter. Om valget har vært fritt, er det et stort spørsmål om det har vært «fair».

Men nå er Museveni gjenvalgt, først og fremst fordi folk på landsbygda er takknemlige for at han har bragt fred i mesteparten av landet. Der det ikke er fred, nemlig i nord, har han heller ikke fått svært mange stemmer. Håpet nå må være at taperne slår seg til ro med nederlaget og har tålmod til å vente i 5 år på neste anledning. I løpet av den tiden bør de være i stand til å bygge opp de landsomfattene partiapparatene de manglet denne gangen, og Museveni vil gjøre klokt i å la være å søke enda et gjenvalg. Valgresultatet bør være en tankevekker for ham.

Og valgkommisjonen med Badru Kiggundu som sjef har gjort akkurat så god en jobb som jeg ventet. Den har ikke kunnet opptre som et allstedsnærværende politi, men det er jammen ikke langt fra at den har klart det.

Kampala, 24.2.2006

Cato