Streik

Det er mange slags streik, på Makerere er den over, universitetet åpner kommende lørdag, 6. januar. Da kan studentene komme og installere seg i sine respektive «halls» og herberger igjen og gjøre seg klare for en hektisk semesterinnspurt som starter mandag 8. januar. Omtrent en måneds arbeid gjensto som semesteroppgaver, kursrapporter og slikt da streiken begynte 3. november, det får de et par uker på seg til å gjøre ferdig. Så kommer en forsinket eksamen og to uker etter at den er ferdig, begynner annet semester 2006/07.

Men den streiken er ihvertfall over. Til gjengjeld har vi fått en annen, medlemmene av parlamentet, de er over 330 og blir fler og fler etter hvert som nye distrikter opprettes, har satt seg på bakbeina. Ikke noe parlamentarikerarbeid vil bli utført innen de får sine 60 millioner skilling hver til å kjøpe seg skikkelig bil for. Veiene er så dårlige sier de, og det er jo sant, at det er håpløst å besøke velgerne dersom de ikke har robuste firehjulstrekkere å hjelpe seg med. Finansministeren sier han ikke har 20 milliarder skilling til dette formålet, selv om vedtaket er gjort forlengst. Så kom noen opp med en nødløsning og foreslo at regjeringen lånte 10 milliarder i privatmarkedet så det kunne kjøpes biler til de 172 nyinnvalgte i første omgang. De andre fikk klare seg med det de hadde så lenge. Et øyeblikk så det ut som dette skulle bli utgangen, men det kom kjelker i veien, både politiske og legale. Så nå er Parlamentet i streik.

Folk flest er vel måtelig overrasket, i den grad de interesserer seg i det hele tatt. Ingen tror noe på et politisk engasjement som har noe annet mål enn å fylle egen mage, men det skrives mye i avisene, både redaksjonelt og som innlegg. En innsender var riktig radikal: send hjem hele den grådige banden og skriv ut nyvalg!

Og Museveni har holdt sin State of the Nation tale. Han er rimeligvis noe mer fornøyd med rikets tilstand enn avisredaksjoner og -lesere. Statistikken han bruker, er kanskje utvalgt og noe er litt foreldet, ting endrer seg jo hele tiden. Inflasjonen er for høy med de 9,6% statistikerne på UBOS har fortalt ham om, men det siste tallet som ble offentliggjort like før nyttår, var 11%. Det kan bli strevsomt å bringe inflasjonen tilbake til de årlige 5% som regjeringen aksepterer som et rimelig nivå.

Veier skal prioriteres i 2007, det kan saktens trenges. Videregående skole for alle, Universal Secondary Education, er det neste satsingsområdet, men skoler med høyere studieavgift per termin enn 75 000 skilling faller utenfor. Da er det lov å lure på hvor mange som blir igjen, men for elevene i de regjeringsstøttede skolene som eventuelt tilfredsstiller dette kravet, vil det offentlige dekke alle utgifter som ikke er internatutgifter. I første omgang gjelder det de som begynner i S1 det kommende skoleåret.

Det tredje satsingsområdet er energi, bedre sent enn aldri, og løftet går ut på at om fire-fem år skal strømutkobling være historie. Vann for produksjon nevner han som fjerde satsingsområde, det ser nesten ut som han håper regjeringen sammen med den private sektor skal få det til å regne mer og på en mer hensiktsmessig måte, brønnhull alene er neppe tilstrekkelig. Endelig er menneskelig utvikling, Human Development, en prioritet for regjeringen. Kanskje det er der han har gjemt det satsingsområdet The Daily Monitor etterlyste i sin lederkommentar: en skikkelig og alvorlig ment innsats mot korrupsjon. Å temme den kan nok vise seg å være en vanskeligere oppgave enn å begrense inflasjonen. Parlamentarikerstreiken illustrerer ganske godt den holdningen av uhemmet grådighet som preger alle som kommer i en stilling der det er mulig å ²spise², om det er noen unntak, er de ytterst få.

Å rense opp i den augiasstallen korrupsjonen representerer, krever en Herkules det foreløpig ikke er mulig å få øye på. Inntil han dukker opp og skyller rent, kan det lages så mange vakre prioriteringer man bare vil, anstrengelsene for å gjennomføre dem vil stort sett være forgjeves. Bistandsmidler og skattepenger vil fortsette å fore lommene til velplasserte individer i overskuelig fremtid.

Men ellers har vi det bra! Og godt nytt år til alle som fremdeles henger med i «spalta mi»!

Cato