Svart torsdag

Min venn Andrew kom innom torsdag kveld og lurte på om jeg hadde vært i byen. Nei, jeg hadde holdt meg ved teltene hele dagen og drevet med noe arbeid jeg tenkte studentene mine ville få glede av. Syv indere var blitt drept, sa han, og to afrikanere, den ene skutt idet han skulle til å plyndre en butikk. Det var demonstrasjonen mot avhendingen av Mabira som hadde gått over styr. Syv indere var drept i Jinja også. Dramatiske nyheter, like etter fikk jeg en bekymret telefon fra en annen venn som lurte på om jeg var hjemme i god behold. Demonstrasjonen hadde en makerereavdeling også, jeg kunne jo ha vært med i den… Nei, slik demonstrasjoner lett løper løpsk her i byen, prøver jeg å holde meg utenfor spredningsområdet for tåregass.

Avisene var mindre dramatiske fredag morgen for så vidt som dødsofrenes antall var redusert til tre, ingen i Jinja, en var en inder som var steinet til døde av mobben. Dessverre hadde ikke ledelsen for demonstrasjonen luket ut paroler som «Ut med asiatene!», eller «Fem indere for hvert tre som hugges!» Så ble det opphisselse i en krangel med politiet om hvilken rute demonstrasjonen skulle følge, samtidig forserte en motorsyklist seg gjennom toget og kjørte ned et menneske uten å stoppe og se etter hvordan det hadde gått. Uheldigvis var han inder og dermed brøt helvete løs.

Ifølge politiet ble altså tre mennesker drept, et stort antall måtte forbindes for større eller mindre skader og en radiojournalist ligger på intensivavdelingen på International Hospital. Både New Vision og Daily Monitor har dramatiske bildeserier og begge fordømmer i sterke ordelag den rasismen som blusset opp i forbindelse med denne demonstrasjonen. Ingen virksomheter med indisk tilknytning holdt oppe fredag.

Det er dobbelt urettferdig å bruke akkurat denne saken som påskudd til rasistiske utfall mot det indiske miljøet. Riktignok er det Mehtafamilien som startet sukkerproduksjon i Lugazi for 80 år siden, men Sugar Corporation Of Uganda Limited Ð SCOUL Ð er faktisk en «parastatal», den ugandiske staten eier 51% av aksjene og Caleb Akandwanaho alias Salim Saleh, Musevenis generalkollega og halve lillebror, sitter i styret. Men utad er det altså indiske ansikter som representerer selskapet og gir grunnlag for fatale misforståelser.

I dag, lørdag, forteller avisene at Museveni har sagt han ikke vil la seg skremme av folk som ikke skjønner hvor Afrikas fremtid ligger. Det har gitt Mr. Ras, New Visions karikaturtegner, oppslaget for dagens illustrasjon: Museveni på en kasse bak en opprørspolitirekke som fyrer av tåregassbeholdere etter en gjeng demonstranter i fullt firsprang ut av bildet, i forgrunnen en mann med turban, skjegg, lang nese og skarpslepen øks klar til å gå løs på en skog av gråtende trær. Museveni vifter etter de flyktende demonstrantene med en pose sukker og roper: «Dere kan ikke skremme en mann med en visjon, her ligger Afrikas fremtid!»

Cato