Joseph Conrad skrev boken «The Heart of Darkness» i forrige århundre. Med en reise opp Kongofloden som ramme skildres mennenskelig grusomhet og ondskap. I dypet av Afrika dør mennesker uten at verden vet om det, eller bryr seg, skrev Conrad. Dengang var Kongo kong Leopold av Belgias eiendom og ble administrert etter ett overordnet prinsipp: Profitt.

Lesere av UgandaNytt vil huske at krisen i Kongo har vært igjennom flere faser. Krigen som bragte Kablia til makten startet i slutten av 1996, og den 17. mai 1997 marsjerte de allierte styrkene bestående av Rwandas og Ugandas hærer, samt diverse kongolesiske styrker inn i Kinshasa. Mobutu som hadde «styrt» i over 30 år måtte flykte hals over hode.

I august 1998 begynte en ny krig hvor Uganda og Rwanda igjen fant grunn til å støtte et opprør mot Kongos sentralmakt; nå rettet mot deres tidligere protegé Kabila. I en tidlig fase truet opprøret Kinshasa men etter at en rekke nabostater, inkludert Zimbabwe, Angola og Namibia, sendte tropper til støtte for Kabila, mistet opprøret sitt momentum.

Men okkupasjonsstyrker fra Rwanda og Uganda står fremdeles dypt i Kongo. Den kongolesiske opprørsalliansen er splittet og domineres nå vistnok av to fraksjoner hvorav Uganda støtter den ene og Rwanda den andre.

Rwanda og Uganda har vært regnet som nære allierte siden 1994 da den Uganda-støttede opprørsbevegelsen RPF overtok makten i Rwanda. Mange av medlemmene i RPF hadde deltatt i Musevenis geriljakrig, og de to landene har samarbeidet nært siden.

Men ryktene har villet ha det til at alt ikke har vært like idyllisk i alliansen. Og i august 1999 ble det utkjempet et slag i Kisangani mellom ugandesiske og rwandesiske styrker. Mange soldater falt, og resultatet ble vistnok at Rwanda overtok administrasjonen av byen og kontollen over flyplassen. Hektisk diplomatisk aktivitet fulgte; Museveni og hans tidligere venn visepresident Kagame møttes på Mweya lodge og «ble enige» om å billegge eventuelle stridigheter. Ettersom de offisielt ikke heller har noe å stride om ble meldingene fra møtet usedvanlig kryptiske. For, som vi husker, står de to land i Kongo for å beskytte egne grenser. Hvorfor skulle man så strides i Kisangani, dypt inne i jungelen og langt fra både Rwanda og Uganda?

Kongo er nå et delt land. Kabila og hans regime med støtte utenfra holder sentrale og vestlige deler. Rwanda kontrollerer det østlige Kongo mens Uganda okkuperer de nordøstlige distrikter. Gruveområdene i Katanga og diamantbyen Mbuji-Mayi er fremdeles under press, og det går stadige rykter om troppebevegelser. Men landet er de facto delt, og i de respektive okkupanter administrerer sine områder som om delingen skal vare. Foretningsfolk følger der hærene rykker frem, eksisterende foretak får nye herrer å skatte til.

Men okkupasjon og styre er ikke det samme. I det endeløse Kongo er det kun byer og viktige instalasjoner som flyplasser og gruver som bringes under kontroll. Inne i skogene og borte fra veiene lever folk sine liv. Stadig utsatt for nye herskere på jakt etter Kongos rikdommer. Upåaktet av verden, i hjertet av mørkets kontinent som Stanley kalte Afrika.

Carl Emil