Som nytt medlem i prosjektkomiteen, reiste jeg sammen med nyvalgt leder i komiteen, Torstein Herfjord til Uganda på prosjektreise i juni.Dette var mitt første møte med Kampala på 35 år, og det var ganske overveldende de første dagene. Nye og større hus, mange flere mennesker i gatene, og ikke minst den tette, støyende og stinkende trafikken av biler og motorsykler.

Utenfor vinduet mitt på Speke Tourist hotell så jeg kvinner som hadde flyttet kjøkkenet opp på taket, der de skrelte og kokte sine bananer både morgen og kveld.

Tvers over gaten for utgangen var det et yrende og fargerikt liv på markedet. Kontrastene er store mellom by og land, og det var stort sett de samme bilder av natur og folk som jeg var vant til fra før, da vi reiste ut til Walukunyu og Kiralamba. Det jeg la merke til, var at menneskene var bedre kledd enn tidligere, og at det var hauger med hel-og halvbrente murstein over alt langs veiene, noe som ikke fantes sist jeg var i Uganda.

Vi besøkte Walukunyu to ganger og inspiserte og diskuterte, spesielt med headmaster Wasuma Stephenson, som var ny rektor fra mars i år. Det var stor aktivitet, både i skolelokalene og på helsestasjonen. Skolen har nå over 500 elever fra 1. til 7. klasse. Helsestasjonen har hatt 890 polikliniske pasienter det første halvåret i 2000, og i samme tidsrom har det vært 83 kvinner som har kommet til svangerskapskontroll, og 14 barn er kommet til verden i fødestua i Walukunyu.

Cato Lund og hans sjarmerende kone Inger Lise, som var på privat reise i Uganda samtidig, var med oss til Walukunyu den andre gangen vi var der. Da hadde kvinnegruppa satt fram og demonstrerte den ene symaskinen utenfor skolen og hadde hengt opp små barneklær, som de hadde sydd, for å vise oss hva de kunne. De sang og danset for oss, og hadde selv diktet en sang på engelsk om sin takknemlighet og en oppfordring til oss om å dele deres glede. Det var vakkert og rørende å sitte som gjester og se og høre på disse stolte, sterke og fargerike kvinnene. De er så absolutt de rette å satse på for å få til utvikling og framgang. Kvinnegruppas tre kyr og kalver var også hentet inn for anledningen, og kalvene ble døpt Ingrid, Inger og Tor. Den tredje kua venter vel fortsatt på et passende navn.

Vi hadde en interessant og nyttig dag i Nakasongola District¹s kontorer, der vi møtte positive og interesserte personer fra de viktigste departementene. Vi fikk overlevert et eksemplar av Nakasongola District Local Government¹s treårs integrerte distriktsutviklingsplan for 2000-2003. Planen er optimistisk og velskrevet, og målene er mange, men når vi ser på budsjettene, er det bare dekning for 10% og lavere for de fleste posters budsjetterte utgifter, så våre bidrag er «most welcome», som de uttrykte det.

I Kiralamba var det første borehullforsøket gjort, men det var ikke nok vann i det. Heldigvis har det gått bedre med borehull der senere. Vi møtte rektor ved primary school, samt noen kvinner og de lokale lederne, og vi presenterte oss og prosjektet og ba dem velge en lokal komite, som skal ha ansvar for borehull og brønner.

Kontraktene ble fornyet med KFUK i Uganda, som står for opplæringen av kvinner, og med lokal koordinator Fred Isingoma.

Avtale ble inngått om bygging av lærerboliger i Walukunyu, som det siste byggeprosjektet der. Neste byggeprosjekt vil bli i den nye landsbyen Kiralamba.

Jeg er glad og takknemlig for at jeg fikk anledning til å være med på denne prosjektturen, og ikke minst for å ha Torstein som reisefølge. Han hadde så mange minner og historier å formidle fra sin tid i Øst-Afrika, og han var alltid i strålende humør, spesielt ved lunsjtid, når han hadde fått sin Chairman og to sombosa. som han konsekvent bestilte på swahili, uten trønderaksent!

Hanna