Den 9. oktober var det 42 år siden Uganda fikk sin uavhengighet og dagen ble feiret med fynd og klem i Oslo. VaU var invitert til å delta og å si noen ord, hvilket jeg gjorde. VaU var relativt godt representert med 8 medlemer. Jeg ble meget overraskt over hvor mange som deltok på festen, hadde ikke trodd at det var så mange ugandere i Oslo. Arrangementet var meget bra og trivelig. Vi fikk god mat og drikke. Det var taler og et bra kulturelt innslag med afrikansk musikk og dans. Det svingte virkelig og tankene gikk tilbake til Susanna Night Club i Kampala. Interessant også at en norsk trommeslager var med i bandet. Tove og jeg forlot lokalet ved midnatt da «Afro Disco Dance Music» startet opp. Vi bør søke nærmere kontakt med denne foreningen.

Den 18. oktober deltok Harald Julsrud og jeg på Norads Fattigdomskonferanse med spesiell adresse til det sivilie samfunns rolle i bistandsarbeidet. Se forøvrig Haralds rapport fra konferansen. For egen regning vil jeg si at konferansen var meget interessant og tankevekkende. Det fikk meg til å reflekter over hva VAU egentlig står for. Jeg har kanskje vært for preget av min konsulentbakgrunn og prosjektrettet arbeid, og med for liten fokusering på foreningens formål, karakter og egenskaper. I følge statuttene er foreningens formål ²å støtte arbeidet for en økonomisk, sosial og kulturell utvikling av Uganda på demokratisk grunn. I dette arbeidet vil foreningen yte humanitær støtte som etter nærmere vurdering finnes hensiktsmessig.² Jeg synes dette er en veldig fin og omfattende formulering. Prosjektene i Walukunyu og Kiralamba, så vel som det nye prosjektet, faller godt innenfor rammen av økonomisk og sosial utvikling, og vårt arbeid med stipendier og skolepenger til spesielt vanskeligstilte barn er i høyeste grad humanitær støtte, men vi har gjort relativt lite mht kulturell utvikling. Det bør vi kanskje rette på. Hva er VAUs spesille egenskaper og karakter? Foreningen ble startet av tidligere fredskorpsere, eksperter og andre som var så heldige å oppleve Uganda etter frigjøringen i 1962 og frem til 1972 da vi ble «kastet ut». Det var et opphold som for de aller fleste av oss satte dype spor. I takknemlighet og kjærlighet til Uganda og dets folk ønsket vi å gjøre noe for landet og VaU ble etablert. En kan vel trygt si at VaUs medlemer er entusiaster med bred kompetanse og erfaring innen veldig mange områder. Vi er dessuten beredt til å gjøre en frivillig og personlig innsats i styre og stell av VaU. Jeg konstanterer at VaU er en ideel, frivillig, uavhengig og demokratisk organisasjon. Hva det i praksis vil bety er ikke helt klart, men jeg tror at vi i større grad enn de store foreningene (Kirkens Nødhjelp, Røde Kors, etc, ) vil kunne arbeide innen spesielle interesseområder, arbeide på mer utradisjonelle måter og ikke være så bundet av den offsielle bistandspolitikken.

Det er et viktig mål for Styret å engasjere flere av våre medlemmer i foreningens arbeid for å få større bredde og dybde i det vi foretar oss. Jeg vil følge opp ideer som jeg lanserte i foregående Uganda-Nytt og foreslår følgende:

• Det opprettes en kulturgruppe som i nærmere samarbeid med The Norway-Uganda Friendship Association (NUFA) i Uganda ser på mulighetene for kulturell utveksling og utvikling mellom Norge og Uganda.
• Vårt arbeid med Vesterskaun og Sætre vennskapsskoler er så spesielt, interessant og viktig at det ikke bare må fortsettes, men også videreutvikles. Det synes nærliggende å forsøke et samarbeid med en norsk jordbruksskole som kan støtte og komplementere vårt nye jordbruksrelaterte prosjekt. Jeg kunne tenke meg at det opprettes en egen skolegruppe som tar seg av dette.
• Det har kommet frem i forskjellige sammenhenger og diskusjoner at foreningens medlemmer er sterkt opptatt av de sosio-økonomiske askpektene, og da spesielt tiltakene som er rettet mot de mer sårbare gruppene ­ kvinner, eldre og vanskeligstilte barn. Det var viktige komponenter i Walukunyu- og Kiralamba-prosjektene, og vil bli en viktig del av det nye prosjektet. Men jeg synes kanskje at de sosio-økonomiske programmene var noe diffuse og kunne vært bedre strukturert og målrettet. Jeg tror ikke at vi i har utnyttet foreningens brede kompetanse innen dette området, og at det ligger et potensiale for et langt større engasjement innenfor rammene av VEDCO¹s prosjekt i Luwero og Nakasongola, og ikke bare begrenset til de få landsbyene som VAU vil støtte. Det er veldig mange norske NGOer som arbeider i Uganda med sosio-økonomiske prosjekter, og det er mulig at vi ville stå sterkere med et samarbeid med disse. Det ville også være i tråd med den norske ambassadørs ønske om å redusere antall norske NGOer i Uganda. Jeg kunne derfor tenke meg en sosioøkonomisk-gruppe som vurderete disse spørsmålene.

Jeg tror det er viktig at vi forsøker å aktivisere våre medlemmer også utenfor Oslo-området, og at derfor en eller flere av gruppene kan bli lagt til andre steder. Jeg har diskutert dette med noen av medlemmene, og det ser ut til å være mulig å danne en «kultur-gruppe» i Trøndelag. Vi har vel også et godt grunnlag for å danne en ²skole-gruppe² i Østfold-Vestfold området.

Jeg har luftet disse ideene med enkelte medlemmer og reaksjonene har vært positive, men det hadde vært ønskelig med flere tilbakemeldinger og synspunkter, slik at Styret hadde et bedre grunnlag og mandat til å gå videre med disse ideene. Jeg ber også om at de som føler seg kallet og er interessert i å være med i en av gruppene gir beskjed om dette. Jeg ber derfor om at dere sender synspunkter og kommentarer til tore.semb@c2i.net.

Jeg vil også minne om at vi kun har valgt formannen til den neste prosjektgruppen. De andre medlemmene vil bli utpekt når vi vet om vi får Norad-støtte. Men i mellomtiden hadde det vært fint om de av dere som har lyst til å være med i gruppen om å gi beskjed til Styret/meg snarest og at dere skriver noe om hvorfor dere vil være med, hvilket fagområde dere dekker og kompetanse/erfaring. Da gjenstår det bare å takke for en god innsats og godt samarbeid i år og ønske dere alle en riktig god jul og et godt nytt år.