Gufs av noe vi helst vil glemme

Onsdag 27 mars hadde New Vision et riktig ekkelt bilde pâ forsiden. Ved siden av portretter med blide ungdommer som hadde fått de beste O-level resultatene til eksamen, kunne vi se menig Abdalla Mohammed med bar overkropp og uten belte i buksa bli bundet til et tre for å skytes.

Fredag 22. mars ble en irsk prest skutt i en veisperring sammen med kokken og sjÂføren sin. Det skjedde i Kotido, Kramoja i nærheten av en UPDF-leir, og de som hadde satt opp veisperringen hadde uniformer fra UPDF (Uganda People’s Defence Forces) og LDU (Local Defence Units). Umiddelbart regnet avisredaksjonene med at det dreide seg om utkledde karimojong, men det viste seg snart at gjerningsmennene Âpenbart hadde bÂret sine egne autentiske uniformer. To mann fra UPDF ble arrestert, menig Abdalla og korporal Omedio, stilt for krigsrett, funnet skyldige og henrettet i nærvær av en folkemengde pâ omkring tusen mennesker. Det skjedde mandag morgen 25. mars «around 6.06″.

Kollegene til den drepte presten reagerte kraftig pâ denne fremgangsmÂten, den irske ambassaden likesâ og den irske regjeringen. De uttrykte sterk tvil om de anklagede hadde fÂtt en rettferdig behandling, rent bortsett fra at dødsstraffen i seg selv stÂr seg dÂrlig i forhold til mennekerettene, bedre ble det ikke av mÂten dommen ble eksekvert pÂ. Siden har det kommet ting for dagen som kan tyde pâ at det er to syndebukker som er ofret.

Fader Declan O’Toole hadde rapportert til myndighetene i Kampala og ambassaden sin om umenneskelig fremferd fra UPDFs side i forbindelse med avvæpningen av karimojong, det er en aksjon som er i gang for â gjøre disse kvegnomadene til en mindre trussel for naboene sine og hverandre. «Cattle rustling», kvegtyveri, er ganske farlig nÂr skjold og spyd byttes ut med AK 47, Kalashnikov. O’Toole hadde vært vitne til ting som ikke kunne karakteriseres som annet enn tortur for â fâ folk til â innrømme at de hadde et gevær til eller to, selv om de hadde papir pâ at de hadde levert fra seg de vÂpnene de hadde. Da han prøvde â protestere, blant annet under henvisning til at han selv hørte til i den lokale avvæpningskomitZˇen, ble han rett og slett jult opp. Alt dette var i rapportene han sendte til Kampala og Irland.

For en forsvarsmakt som strever med å bli «professional» var selvfølgelig disse tingene pinlige. Det mer enn antydes fra flere kommentatorer at de aktuelle drapene er en hevnaksjon fra UPDFs side. Sjefen for hæravdelingen, oberst Semakula, kan være troende til litt av hvert. Han beklaget for eksempel at ikke divisjonen hans var sendt til Kampala for â knuse UPC-møtet i januar da politiet skjøt ihjel en journalistlærling, underforstÂtt at han skulle nok sørget for andre greier.

Mange trekker paralleller til Amintiden, da var det visstnok ikke uvanlig med bilder i avisene fra offentlige henrettelser. SÂnne bilder var noe de fleste trodde vi var ferdige med. Jeg skjønte for eksempel pâ reaksjonen hos min venn Lawrence at det vakte svært ubehagelige assosiasjoner.

Men hovedsaken i avisene denne onsdagen var resultatene fra O-level eksamen. Fire av de beste med navn og bilde pâ forsiden, fulgt av tre helsider inne i avisen med resultater og kommentarer til hvilke skoler som hadde gjort det best og hva de flinke ungdommene tenkte â gjøre med fremtiden sin. Kontrasten kunne knapt bli større.

Og sånn er det, vi lever med store kontraster her.

Cato