Hjemme igjen

Etter drøye tre uker i fedrelandet har jeg vært hjemme i Ntinda lenge nok til â ta imot femten kyllinger fordelt pâ to kull. Den digre svarte høna vÂr klarte â ruge ut seks av de femten eggene hun ruget pÂ, mens «den nakne», hun har ikke fjær pâ halsen og nesten ingen pâ hodet, fikk klekket 10 av sine elleve egg. En av kyllingene døde med det samme, men vi har likevel femten små fjærkre løpende omkring her.

Hønseflokken er et interessant lite studium, særlig ettersom vi en periode har hatt tre haner og tre høner. Med alderens rett har en av hanene etablert seg som konge pâ haugen, men en av de andre to, like stor og med like fine fjær, forsøkte seg stadig vekk. Han fant seg regelmessig et hjørne i hagen hvor han kunne være i fred lenge nok til â fâ frem et helt kykkeliky. Ham har vi spist opp nÂ. Tredjemann er foreløpig sâ ung at han prøver seg svært lite, men jeg har observert ham forsøke et lite kykke… før sjefen satte ham ettertrykkelig på plass.

Hovedkonkurrenten spiste vi altsâ opp som «chicken luwombo» sammen med annen god ugandamat en kveld vi hadde besøk av bestevennen til sønnen min og familien hans. Til erstatning for den oppspiste hanen har vi skaffet en høne til, sâ nâ bestÂr flokken vÂr av to haner, fire høner og femten kyllinger, enogtyve stykk fjærkre i alt. Det kan bli enda mer, for «den hvite» ruger pâ fem egg. Da «den svarte» og «den nakne» begge ga seg til â ruge, fant hun ut at det måtte hun ogsâ gjøre og la seg til i et tomt reir. De er alle sammen «førstegangsrugere». Den hvite har fÂtt litt hjelp til â dytte eggene sine pâ plass, sâ vi gÂr og er spente pâ hva resultatet blir. I løpet av en drøy uke bør det være klart.

Ikke siden jeg hadde medansvar for firehundre høner en kort periode i ÷sterbotten for snart førti Âr siden, har jeg hatt sâ mye med fugl â gjøre. Og vi har planer om â anskaffe to mellomstore kalkuner â fø opp til jul. De mâ ikke bli større enn at de gÂr inn i stekeovnen min!

Sâ livet lever, men noen liv får en brå slutt. Det gÂr ikke en uke uten at avisene forteller om lynsjjustis ett eller annet sted i landet. Sist var det en som ble slÂtt ihjel, hakket i smÂbiter og brent oppe i Pallisa. Politiet klarte med nød og neppe â berge hans antatt medskyldige i mordet pâ en av LC5-kandidatene i distriktet. Han fikk jo ikke noen sjanse til â bevise sin eventuelle uskyld i retten, han som ble hakket opp. En rasende mobb som har fÂtt tak i en misdeder, grepet mer eller mindre pâ fersk gjerning, mâ være noe av det verste politiet kan komme ut for. For eksempel kan det være en som har prøvd â ta sykkelen fra en boda-boda-kjører, han ligger usedvanlig tynt an om ikke politiet rekker frem i tide og mannsterkt nok til â hamle opp med dem som har tenkt â gjøre kort prosess med ham der og da. Heldigvis har jeg enâ ikke vært vitne til at noen er tatt av dage pâ denne mÂten, men ved et par anledninger har jeg sett noen bli pÂgrepet og geleidet vekk av folk som garantert ikke hadde politimyndighet. Reddere ansikter kan jeg ikke huske.

Vi har fÂtt ny transformator og nye strømlinjer her i Ntinda nÂ. I noen uker har vi hatt hele dager uten elektrisitet, men funnet oss rimelig tÂlmodig i det fordi vi sâ de arbeidet med linjene vÂre. Nâ har vi altsâ en ny mastetransformator og nye stolper som ennâ er svarte av impregneringen. Akkurat her pâ «Plot 4″ er vi riktignok fremdeles knyttet til den gamle stolpen vÂr, den nye stÂr ved siden av og ledningene er koblet til. Lawrence og jeg sto og kikket pâ det i dag og syntes det var et merkelig arrangement inntil vi sâ at det var et hvepsebol i den gamle stolpen. Sinte insekter fløy ut og inn av et femørestort, nei, godt og vel tjuekronerstort, hull i toppen.

Er vi heldige fremover, slipper vi med en noenlunde forutsigelig «load shading» et par timer om kvelden.

Ellers går det vanskelig an å ha det bedre noen steder enn her!

Cato