Jeg fikk et voldsomt rykkerbrev fra Jutrade General Agencies and Court Bailiffs forleden. Ifølge brevet skulle jeg skylde USH 287 555 til Uganda Electricity Distribution Company Ltd. «Unless the above sum is settled with our client at their nearest offices, within 14 days from now, we shall have no alternative but to use all the necessary LEGAL means/measures to recover the same from you. At your own costs hence embarrassments. STAND DULY WARNED and expect no any other notices.» Det var en forholdsvis grusom salve ettersom jeg visste at alle strømregninger var betalt.

Rykkerbrevet og kvitteringene mine tok jeg med til UEDCLs hovedkontor for å høre etter hva det kunne dreie seg om. Den hyggelige damen i skranken kunne ikke hjelpe meg stort, for feilen måtte ligge ved kontoret i Banda som er det vi hører under her. «Regningssystemet vårt er dessverre ikke godt, vi prøver å gjøre det bedre, men vi er ikke kommet så langt ennå. Du må be for oss!» Det har jeg selvfølgelig gjort og turen til Banda i dag endte ganske riktig med at kravet var «null and void».

Byråkrati er ikke så enkelt å få til å fungere, særlig ikke når gamle innarbeidede systemer splittes og «privatiseres». Overtroen på at alt blir så mye bedre bare gamle statsmonopoler brekkes opp og gjøres til mange mer eller mindre private selskaper er utbredt her også. Virkningen er først og fremst at det blir flere byråkratier å passe på og selvfølgelig flere posisjoner der det går an å «spise» litt. Jeg tviler på at det gjelder bare Uganda.

Ellers går livet sin gang på bruket. To av kyllingene til «den nakne» er borte, en forsvant i nebbet på en hauk eller noe, en er bare vekk. Til gjengjeld fikk «den hvite» frem en kylling av de fem eggene hun lå på. Så det myldrer forholdsvis friskt. Den nyeste høna vår er brun og har hittil lagt ti egg. _ dømme etter oppførselen hennes sammen med sjefshanen, bør det kunne klekkes noe derfra også, men hun har ikke lagt seg til ennå.

Og Ann, Annets dyktige butikkhjelp har kommet inn på sykepleieskolen, det er bra for henne, men ikke så bra for Annet som skal i gang med andre virksomheter i tillegg til butikken. Vi leter etter en brukbar etterfølger, men det er ikke lett. Ann for sin del leter etter mulige sponsorer til skolegangen sin. Hun skal begynne på Kamuli Nursing Mission Hospital/School i september og det koster USH 700 000 dvs. NOK 3 500 pr.år i tre år. Skulle noen føle seg kallet, kan de enten gi beskjed til meg på e-post: cnl@utlonline.co.ug eller skrive til Ann på adressen:

Namukenge Ann Grace
c/o St. Claire Girls’ High School POB 1928
Mbale

Jeg har en liten pike til også, hun heter Nakyamu Silvia og går ut av P7 i år. Hun er spent på om det skal by seg en mulighet til å fortsette ihvertfall til S4, O-level. Hun bor i Namengo ikke langt fra Mbale og er niesen til min gode venn Lawrence. Om noen kunne tenke seg å hjelpe henne, kan de sende meg en e-post, så skal jeg formidle kontakten.

Både på Primary og Secondary School er de i gang med «Mock Exams» nå, det svarer vel nærmest til tentamen og er en tilsvarende eksamensdrill. Her betyr eksamensresultatene for avgangselevene, enten det er fra P7, S4 eller S6 så uendelig mye. De avgjør fremtiden i enda høyere grad enn de gjorde i Norge den gangen «rett» til videregående skole var fremtidsmusikk og alle interessante studier var lukket. For «A-level» kandidatene i S6 er det også et spørsmål om å få gode nok karakterer til statsstipend for videre studier. Privatfinansiering er kostbart og noen studielånsordninger finnes ikke her.

De fleste av «mine» studenter er statsfinasierte, men jeg ser på ganske nært hold hvordan en del andre sliter med å få endene tilå møtes og gang på gang havner i den situasjonen at de mister et semester fordi de ikke klarer å betale og registrere seg i tide. Det er ganske slitsomt å se på fordi det er så umulig å hjelpe til. Vi skulle hatt et skikkelig stort studiefond å øse av til begavet ungdom som trenger det. Kansje det kunne være noe å tenke på for VaU dersom NORADs politikk endres på en sånn måte at prosjektarbeid slik vi har drevet det hittil ikke blir mulig lenger?

Cato