Operasjoner
Vi har en del operasjoner gående for tiden. Den eneste av dem som kanskje når igjennom i nyhetsdekningen nordpå, heter «Operation Iron Fist» og er satt i gang for å ta knekken på Joseph Kony og hans «Lord’s Resistance Army» som først og fremst er en svøpe for Acholi og har vært det i seksten år. Det er ikke første gang LRA har vært dømt til undergang, men nå kanskje det kan slå til fordi Sudan ikke støtter dem lenger, men tvert imot samarbeider med Uganda for å få en slutt på uvesenet. I februar/mars fikk UPDF, «Uganda People’s Defence Forces» tillatelse til å gå inn i Sudan for å knekke basene LRA hadde der. Det målet er nådd, men Kony gir seg ikke og nå terroriserer han hjemdistriktet sitt verre enn noensinne. Uten baser i Sudan, og uten forsyninger derfra, tyr han til mord, hærverk, brannskatting, ran og bortføringer for å holde «hæren» sin i live og Acholi i age.
For å vise at regjeringen mener alvor med å gjøre en ende på Kony og LRA, har Museveni iført seg feltantrekk og slått seg ned i Gulu for personlig å lede operasjonen i egenskap av øverstkommanderende. Det hjalp visst på troppenes moral. Samtidig har han oppnevnt en forhandlingsdelegasjon som skal forsøke å snakke med Kony for å få til et opphør av stridighetene og forhåpentlig en fred som Acholi sårt trenger. Noen tror nemlig at det går an å snakke med Kony, fremst blant dem kirkeledere i regionen. Og de har åpenbart kontaktlinjer til LRA, sist uke ble tre italienske prester arrestert under ganske dramatiske omstendigheter. De hadde tatt seg frem til en gruppe LRA som ble angrepet og jaget på flukt av UPDF. Prestene havnet i kryssild og ble liggende ganske lenge å trykke før UPDF-soldatene tok seg av dem. Etter avisene å dømme, fikk de rimelig røff behandling uten at noen av dem klager over at de har lidd overlast. Situasjonen deres ble ikke bedre av at de ble pågrepet i besittelse av medisiner, tørrbatterier og kontantkort for mobiltelefon.
De er løslatt nå, og «Operation Iron Fist» går videre, forsøkene på fredssamtaler også. Dem skal man være sterk i troen for å vente noe av, Konys handlinger i alle disse årene tyder ikke nettopp på at han er til å snakke med.
Vår ubetinget mest populære operasjon bærer navent «Operation Sigma». Den er det UEDCL «Uganda Electricity Distribution Company Ltd.» som står bak. Det stjeles ganske mye strøm gjennom uautoriserte tilkoblinger og Sigmaoperasjonen er ute etter å få slutt på det. Hver kveld vises det på fjernsynet avsløringer av fantasifulle og livsfarlige arrangementer for å skaffe seg elektrisitet uten å betale for den. Hittil har operasjonen ført til at UEDCLs tap er redusert fra 40% til 29%, den er i ferd med å bli en suksess til stor glede for det flertallet som lydig betaler sin ganske store strømregning hver måned. Men store oppslag utenlands blir det ikke av den operasjonen.
«Operation Wembley» derimot, kan komme til å bli kjent utenfor Uganda også. Den tar sikte på å få slutt på væpnede ran her i landet, først og fremst i byene med Kampala som den hardest rammede. Den har et sterkt militært tilsnitt, ledes av nestkommanderende i ISO, «Internal Security Organisation». Til å begynne med ble det atskillig skyting fordi ISO-folkene hadde ordre om å skyte for å drepe når de hadde mistanke om at de sto overfor «fienden». Atskillige påståtte røvere ble henrettet på den måten. Opinionen delte seg i en ureflektert heiagjeng og en gruppe som var bekymret for rettssikkerheten. Heiagjengen så for seg en rask ende på overfall og drap, mens andre så det betenkelige i å drive djevelen ut ved Beelzebub. Aksjonslederen selv var krystallklar, han kunne ikke vente på at ranerne skulle skyte først, tenk om de traff? Til slutt fikk han likevel ordre om at han måtte be folkene sine være litt mindre løse på avtrekkeren. Rettssikkerheten seiret på en måte i den omgangen.
Hvordan det går i den neste, når pågrepne misdedere stilles for retten, er en annen sak. Sakene skal ikke føres for de vanlige domstolene, men for en særskilt opprettet krigsrett der alle dommerne er offiserer. Riktignok skal de anklagede få lov til å engasjere advokater, men ikke alle har tillit til at militære dommere vil stille samme krav til bevisførsel som lovkyndige dommere av profesjon.
Den særdomstolen er en del av bakgrunnen for et brev fra dommerstanden til presidenten som offentliggjøres i The Sunday Monitor i dag. Først og fremst beklager en samlet stand at presidenten gang på gang uttaler sin misnøye med rettsvesenet uten å spesifisere nærmere hva han er misfornøyd med. Ikke alle rettsavgjørelser går i regjeringens favør, kriminelle blir ikke dømt dersom bevisene er for svake på grunn av dårlig etterforskning. Dommerne fører et meget sobert språk, men saken er ikke til å ta feil av, de er alvorlig bekymret for rettssikkerheten og domstolenes uavhengighet. Brevet skulle vært lest opp i et møte med Museveni 8. august, det møtet ble det ikke noe av. Et nytt ble berammet til 23., det ble det heller ikke noe av, presidenten er opptatt for tiden. Til slutt fikk altså Sunday Monitor tak i brevet og nå skal det bli spennende å se hva som skjer.
Mer om det siden.
Cato