Perleknuseren

«Truly the Pearl of Africa» skrev Winston Churchill om Uganda etter sin store afrikareise i 1907. Jeg har også hørt ham sitert for å kalle landet «The Green Pearl of the British Empire», intet mindre. Alle som har vært her, skjønner godt hva han mener.

Nå er perlen truet og trusselen er mer alvorlig enn det ser ut til at regjeringen vil innrømme. Uavlatelig får vi høre fra major Bantariza som er hærens pressetalsmann og forsvarsminister Mbabazi at Joseph Kony og hans «Herrens motstandshær» straks er nedkjempet. Siden «Operasjon jernneve» ble innledet for snart halvannet år siden er tallet på Konys kampgrupper redusert fra 15 til 5 blir det sagt. Kanskje det er sant, men det ser ut til å være mer enn nok til å terrorisere folket i nord. I begynnelsen av februar ble 50 mennesker drept i en leir nord for Lira. «Massakre» skrev avisene, «nei,» sier M7, «det var et angrep som ble drevet tilbake av milits og UPDF, da er det ingen massakre.»

Les videre →

Uavhengig domstol

De som måtte huske tilbake til spillet som gikk forut for folkeavstemningen om styresettet i Uganda for snart fire år siden, noterte kanskje som jeg at det virket overraskende enkelt å forandre grunnloven i Uganda. Loven om folkeavstemningen, vedtatt i 1999, ble opphevet av konstitusjonsdomstolen fordi vedtaket var gjort uten at et tilstrekkelig antall medlemmer var til stede i Parlamentet, forsamlingen var rett og slett ikke vedtaksfør ifølge grunnloven. Det neste som skjedde, var en endring av grunnloven, foreslått, vedtatt og parafert i løpet av én dag, som gjorde det enklere å få i stand folkeavstemningen om fortsatt «Movement System» eller om et flerpartisystem skulle innføres. Avstemningen endte som kjent med at partiene måtte vente enda en stund på å slippe til for fullt. Flertallet av ugandere foretrakk Bevegelsens «ikkepartisystem» med valg av tillitsmenn og -kvinner i enkeltmannskretser der personlige egenskaper teller og ikke kandidatenes tilknytning til et eller annet parti. I prinsipp er det en tilsvarende ordning som 1814-grunnloven innførte i Norge og som varte i 70 år til Venstre ble stiftet i 1884.

Les videre →

Godt nytt år!

Det er gått en rundelig tid siden forrige bidrag i denne spalten.  Det skyldes ikke mangel på begivenheter, snarere tvert imot.  Både den private og den offentlige sfæren har vært smekkfull, de som følger litt med i Ugandas presse vil vite det.

Les videre →

Er det noe rart?

Barnegråt er det ikke såualminnelig å høre her.  Det har stilnet i nabolaget nå, men en periode gikk det ikke en dag uten at jeg hørte hjerteskjærende gråt like i nærheten, muren rundt tomta mi kunne ikke stenge den ute.  Noen fikk juling, det var ikke til å ta feil av, og tassen kunne ikke være mer enn tre-fire år. Jeg ser ham rett som det er nå, både ham og broren hans er det vanskelig å lokke et smil ut av. Ifølge ugandisk lov er det blitt forbudt med korporlig avstraffelse i skolen, men mange «pedagoger» ser ingen mulighet til å klare seg uten.  I fjor var det en historie i avisen om ei jente i S1 eller S2 som ble prylt i hjel og læreren gikk fri så vidt jeg husker.  «Caning» er kanskje ute av de fleste grunnskolene, ihvertfall dagskolene under UPE (Universal Primary Education), men hva som skjer på kostskolene rundt omkring, er ikke godt å vite. 

Les videre →

Tre år gammel opposisjonsleder arrestert!

Jeg har lånt tittelen fra en engelsk avis som brukte den over en pressemelding fra Uganda om sønnen til Winnie Byanyima og Kiiza Besigye.  Besigye er i Sørafrika da det ble for strevsomt å bo i Uganda etter å ha fått litt for mange stemmer i presidentvalget for drøyt to år siden, Winnie er i India på en FN-konferanse akkurat nå.  Som et fremstående kvinnelig medlem av nasjonalforsamlingen er hun ofte ute på sånne oppdrag.  I mellomtiden tar familien seg av sønnen deres, Anselm på tre år, og i forrige uke skulle han være med tante Edith Byanyima og en jevngammel fetter til slektninger i Kigali, Rwanda.  Men dengang ei, på grensestasjonen i Katuna ble de stoppet.  Anselm kunne ikke reise ut av landet for tante hadde ikke rett til å opptre som hans foresatte, sa de.  Nødvendige reisedokumenter hadde de ellers alle tre, men guttungen kunne ikke slippes ut.  Så de ble bragt tilbake til politistasjonen i Mbarara og tilbragte litt tid der før tante ble siktet for å ha vært ubehagelig mot politiet, dessuten skulle hun ha ødelagt et stempel i kampens hete.  De ble løslatt med meldeplikt.

Les videre →

«Nysgjerrige stirrer urskogsnegrene inn i min fotolinse»

Jeg har fått en bok i presang,  «Under Afrikas sol» av Olaf Krøyer oversatt til norsk av Fridtjof Knutsen og utgitt på Najsonalforlaget i 1943.  Krøyer var en dansk tannlege som reiste i Østafrika umiddelbart før 2. verdenskrig, forordet er datert Frederiksberg, mai 1941.  Boken fikk jeg av tre norske arkitektstudenter som var her i mars-april, en av dem hadde funnet den i et antikvariat i Trondheim og blitt grublandet fascinert av det han oppfattet som et «brunt» innhold, og det kan jeg forstå.  For min egen del var boken dessuten et gjensyn med den besynderlige rettskrivningen som Quislingregjeringen innførte «nu skal nå hete no».  Mine første skoleår bragte bøker inn i huset med et språk som vant mildt sagt lite gehør hos mitt fedrene opphav.

Les videre →

Grunnlovsrevisjon og annet

Kalkøna vår ruger på åtte egg.  Kommer det noe ut av dem, er det en aldri så liten begivenhet for den eneste mulige faren vil i tilfelle være den grå hanen vår.  Ikke rettere enn jeg kunne se, traff han midt på ryggen de gangene han prøvde seg som kalkun mens begge hønene lå og ruget på hver sine kull.  Den svarte kom med fire kyllinger som nærmer seg konfirmasjonsalderen nå, den hvite fikk det ikke til i den omgangen.  Til gjengjeld har hun nå lagt tretten egg og fortsetter, vi er spent på når hun synes hun har nok til å legge seg til rette.  Forhåpentlig vil hun ha større hell med seg denne gangen.

Les videre →

Mens verden av gode grunner er opptatt av krigen i Bagdad, er avisene våre vel så fulle av en stadig mer krigersk språkbruk mellom Rwanda og Uganda.  Dessuten har vi krigen nordpå som går i sitt syttende år-.  Når det nå har begynt å smelle i Irak, synes det rimeligvis på førstesidene til New Vision og Monitor også, men det er ikke mange dagene siden de feteste oppslagene dreide seg om skilsmissesaken mellom visepresident Speziosa og mannen hennes, Engineer Kazibwe.

Les videre →