Jeg fikk et voldsomt rykkerbrev fra Jutrade General Agencies and Court Bailiffs forleden. Ifølge brevet skulle jeg skylde USH 287 555 til Uganda Electricity Distribution Company Ltd. «Unless the above sum is settled with our client at their nearest offices, within 14 days from now, we shall have no alternative but to use all the necessary LEGAL means/measures to recover the same from you. At your own costs hence embarrassments. STAND DULY WARNED and expect no any other notices.» Det var en forholdsvis grusom salve ettersom jeg visste at alle strømregninger var betalt.

Les videre →

Hjemme igjen

Etter drøye tre uker i fedrelandet har jeg vært hjemme i Ntinda lenge nok til â ta imot femten kyllinger fordelt pâ to kull. Den digre svarte høna vÂr klarte â ruge ut seks av de femten eggene hun ruget pÂ, mens «den nakne», hun har ikke fjær pâ halsen og nesten ingen pâ hodet, fikk klekket 10 av sine elleve egg. En av kyllingene døde med det samme, men vi har likevel femten små fjærkre løpende omkring her.

Hønseflokken er et interessant lite studium, særlig ettersom vi en periode har hatt tre haner og tre høner. Med alderens rett har en av hanene etablert seg som konge pâ haugen, men en av de andre to, like stor og med like fine fjær, forsøkte seg stadig vekk. Han fant seg regelmessig et hjørne i hagen hvor han kunne være i fred lenge nok til â fâ frem et helt kykkeliky. Ham har vi spist opp nÂ. Tredjemann er foreløpig sâ ung at han prøver seg svært lite, men jeg har observert ham forsøke et lite kykke… før sjefen satte ham ettertrykkelig på plass.

Les videre →

En tur i Villmarken

Mandag 15. april ventet jeg Hans Arne Akerø på besøk. Noen hadde gitt ham en gal ankomsttid å sende videre til meg så jeg kom to timer for sent til Entebbe. Da var han dradd fra fra flyterminalen. Han hadde adressen min, men det hjelper ikke stort sånn «systemet» er her. Etter å ha sett etter ham et par sannsynlige oppdukningssteder og en tur hjemom, dro jeg rundt på seks av «europeerhotellene» her i byen for å spørre etter ham. Ingen hadde fått noen norsk gjest den kvelden, jeg ble tilbudt en danske, men det var alt. Så bestemte jeg meg for at Hans Arne sannsynligvis fremdeles var i Entebbe og hadde tatt inn på et av hotellene der. Tidlig tirsdag morgen dro jeg av gårde dit og skulle akkurat til å gå inn i resepsjonen på Windsor Lake Victoria da telefonen min ringte. Da hadde han vært i kontakt med ambassaden og fått mobilnummeret mitt. Han hadde overnattet pâ Kabira Club her i nærheten etter at han først hadde lett etter huset mitt sammen med to forskjellige drosjesjåfører i fem timer. Da var det bare å komme seg hjem igjen og plukke ham opp i den fasjonable klubben.

Les videre →

Gufs av noe vi helst vil glemme

Onsdag 27 mars hadde New Vision et riktig ekkelt bilde pâ forsiden. Ved siden av portretter med blide ungdommer som hadde fått de beste O-level resultatene til eksamen, kunne vi se menig Abdalla Mohammed med bar overkropp og uten belte i buksa bli bundet til et tre for å skytes.

Les videre →

Det har vært litt styr og ståk med besøk av ulik art og mangel på forbindelse, men omsider kommer et bidrag:

Ikke finn dere i det!

Fredag 15. mars kunne vi se visepresident Speciosa Kazibwe på fjernsynsnyhetene holde tale til kvinnelige parlamentarikere. Hun var i storform og er en mye bedre taler enn Museveni, men det var ikke hovedsaken denne gangen. Hovedsaken for henne var at kvinner ikke skulle finne seg i brutale mannfolk. Selv hadde hun brudt med mannen sin fordi han slo henne, reisepass hadde hun gitt ham. Hun sa ikke noe om hun hadde fulgt rådet hun ga til sine medsøstre åttende mars, nemlig å lære seg og bruke selvforsvarsteknikker som judo, tae-kwon-do, jiu-jitsu eller lignende for å ta igjen. Engineer Kazibwe er en stor og atletisk herre, sâ det er ikke helt sikkert at det ville ført frem.

Les videre →

Landsbyprosjekt og skolestart

Før jul kom min venn Lawrence med et lite manuskript han ba meg kikke pÂ, om det var OK, om engelsken var riktig? Han var misfornøyd med tilstanden i landsbyen han kommer fra, Namengo ved Budaka i Pallisa. Distriktet er blant de som ligger etter utviklingen i andre deler av Uganda, folk kjenner seg lavt prioritert, mister initiativ og foretrekker â sitte med sugerør i pombepotta. I den er det et tyktflytende milletbrygg som gir avstand til dagliglivets fortredeligheter, men særlig tiltakslyst gir det jo ikke. Manuskriptet til Lawrence var en appell til landsbyfolket om innsats for â bringe Namengo pâ fote igjen og gjøre noe for at det skulle bli et bedre sted â være fra.

Les videre →

Det har tatt litt tid å komme i rute etter juleferien. Jeg kom hjem 13. januar og fant en avstengt telefon fordi jeg ikke hadde betalt regningene som kom etter at jeg var reist på ferie og hadde betalingsfrist ved årsskiftet. Da de var ordnet, fortsatte jeg å være avstengt likevel for det viste seg at UTL ikke ville koble meg til før jeg også hadde betalt den regningen jeg ennå ikke hadde fått, men som var under veis! Omsider var all min gjeld betalt og telefonen virket. Nettilknytningen var like død, UTL hadde problemer med nettserveren fikk jeg vite. I kombinasjon med at jeg selv til syvende og sist hadde fått problemer med modemet, førte det til en del frustrasjon og følelse av å være ganske utafor.

Les videre →

Road Safety Week

Mens jeg ventet på tur i Barclays bank pâ Kampala Road sist mandag, hørte jeg swingende marsjrytmer ute fra gaten. Det var Røde kors som kom i «street parade» og lanserte Road Safety Week fra 10. til 16. desember. paraden ble avsluttet med et antall boda-boda syklister med og uten motor, helt til slutt kom fire «Special hire» drosjer. Men der var ikke en eneste matatu! For et par uker siden skrev avisene om en undersøkelse som viste at 42% av matatusjåførene lider av en eller annen form for mental forstyrrelse. Det kan jo være en av grunnene til at man her med knapt tiendeparten så mange biler som i Norge klarer â drepe mer enn fem ganger sâ mange mennesker i trafikken. I fjor var det nesten 1 700 trafikkdrepte her i Uganda.

Les videre →