Anettes gjestebud

Tekst: Kari Vetlesen, Foto: Einar Berntsen

Annette er 25 år, vakker, målrettet og sterk. Hun er lærerutdannet og studerer videre til spesialpedagog. Jeg ble kjent med henne gjennom Einar Berntsen, da jeg var i Uganda i mars i år.
Annette inviterte oss (Einar, Randi Størseth og meg) hjem på «litt mat», i slummen i Kireka. Der leier hun et rom hos en familie som består av mor (enke) og 9 barn (fra 15-27 år) , 2 barnebarn + enda en leieboer, med et lite barn! De bor i et solid murhus, bestående av allrom, 2 soverom og garasje. Kjøkkenet er under åpen himmel. Annette bodde i det ene lille soverommet, den andre leieboeren + barnet i garasjen, og resten av familien bebodde de resterende deler av huset! Bebyggelsen rundt består for det meste av leirhytter tett i tett, og over alt dukker det opp nysjerrige og sjenerte unger. Og voksne.

Les videre

En bok som føler Afrika på pulsen

Ryszard Kapuscinski: Ibenholt
Aschehoug 2001
Pris kr. 328,-
For den som har tilbrakt noen tid i Afrika, vil Kapuscinskis bok Ibenholt framkalle gjenopplevelsens glede og smerte.

Forfatteren har som journalist i noen titalls år krysset Afrika fra østtil vest, fra nord til sør. Inntrykk fra sine mange og lange opphold i verdensdelen har han her samlet mellom to permer og Uganda er tildelt flere avsnitt.

Les videre

Uganda trekker styrker ut av Kongo

I løpet av de senere måneder har viktige deler av Ugandas væpnede styrker vendt tilbake fra Kongo (-Kinshasa, det tildligere Zaïre). Av tilsammen ti battaljoner skal kun to, med rundt tusen mann i hver, forbli i Kongo. Disse vil i hovedsak være stasjonert i områdene like vest for Ruwenzorifjellene. Herfra har rebellene i det såkalte ADF stadig angrepet mål inne i Uganda.

Les videre

Lederens spalte, UgandaNytt 2/2001

Hvilke kunnskaper har nordmenn om Afrika generelt, – og om Uganda spesielt? Og hvor henter vi vår kunnskap fra?Spørsmålene ble i høyeste grad konkretisert da jeg fikk et eksemplar av brosjyren «Uganda ­ mer enn bananer», som elleve norske ungdommer har laget. Disse elleve har deltatt i et utvekslingsprogram, organisert av Redd Barna, hvor de har levd og bodd sammen med ugandesisk ungdom i tre måneder.

Les videre

På gjengrodde og nye stier i Uganda

Første gjensyn med Uganda skjedde i 1996 da fem av jentene i FK 2-69 – Ragnhild, Laila, Tordis, Elsa og Inger Johanne – besøkte Uganda. Vi bodde selvsagt på Speke hotell, besøkte våre tidligere arbeidsplasser og lette etter de husene vi bodde i den gang. Men huset til Ragnhild og Laila i Mbarara fant vi ikke. Skog var vokst opp og nye hus og veier bygget. «Everything has changed», var Ragnhilds stadige refreng.

I november 2000 var fire av oss der igjen. Og denne gangen fant vi både Josef og Maria og huset i Mbarara.

Les videre

Catobrev 2

Hei alle sammen!

Som jeg allerede har meddelt Torstein, har jeg vært «incommunicado» halvannen ukes tid. PCen gikk i dvale forrige torsdag morgen og jeg var ikke i stand til â vekke den opp. Ettersom min venn Lawrence i «servants’ quarter» arbeider i Makereres «Directorate of ITC Services», trodde vi at kollegene hans der skulle kunne finne ut hva som var i veien. Det er en glitrende dyktig jente der som heter Beatrice, men hun måtte gi opp dessverre, sâ jeg måtte ta maskinen til Compaq-verkstedet i byen. Derfra fikk jeg den igjen i gÂr ettermiddag med nytt modem.

Les videre

Venner av Ugandas prosjektaktivitet

I 1994-95 fant foreningens styre ut at tiden var inne for et mer aktivt engasjement i Uganda. Venner av Uganda hadde i alle år satt til side noe midler fra medlemskontigenten. Medlemmenes varierte fagkunnskap, kjennskap til landet og engasjement utgjorde en viktig ressurs. Etter samtaler med Ms. Edith Sempala, den daværende ugandiske ambassadør for de nordiske land, ble det bestemt at foreningen skulle innlede samarbeide med landsbyen Walukunyu i Luwerodistriktet. Blant de faktorer som gjorde at valget falt på Walukunyu var at Luwero ble særlig hardt rammet under borgerkrigen, og at landsbyen kunne nåes relativt raskt fra Kampala. Viktigst var det likevel at landsbyen trengte stimulans for å komme ut av den apati som preget mange som følge av den vanskelige situasjon de levet under.

Les videre

Catobrev 1

I kveld har jeg omsider fått opprettet forbindelse til verden der ute-. Det tok sin tid akkurat som mye annet, og enda er oppkoblingen bare provisorisk, forhåpentlig får jeg ordnet meg permanent i morgen ettermiddag – insh-Allah!

Jeg har det glimrende bra i et stort hus som jeg har strevet med â møblere og fâ i orden, det var jo ikke helt ferdig istandsatt etter den forrige leieren da jeg kom, men nâ begynner ting omsider â falle pâ plass. Samtidig har det vært hektisk pâ universitetet med semesterstart som ble litt mer omfattende enn jeg hadde tenkt. Jeg har enansvaret for plankurset og bruker en god del av tiden min pâ â forberede forelesninger. Det er ikke sâ tilgjengelig litteratur pâ biblioteket her, sâ jeg mâ prøve â gi studentene noe lesbart â tygge pÂ, sâ disse forelesningene blir nok et kompendium til slutt.

For den saks skyld skulle jeg gjerne hatt litt â holde fast i selv ogsÂ, nâ som jeg har tilgang til nettet kjenner jeg meg ikke fullt sâ alene-. Dette er et rundskriv til hele adresseboken min, mer «spesifikke» budskap kommer etter hvert. Akkurat i øyeblikket har jeg forresten 25,6 grader ute og 27,3 grader inne og nesten 60% relativ fuktighet. Solen gikk ned for en tre kvarter siden.

Gode og varme hilsener til alle fra Cato

Flere brevvenner

Denne gang har vi to barn fra Kampala som ønsker seg brevvenner. Vi håper våre medlemmer forsøker å videreformidle disse ønskene til noen små i sin bekjenskapskrets.

  • Aaron Kibirige er 8 år gammel. Han liker speiding, film og tegneserier på TV, prating og å lese eventyr.
  • Ruth Nakintu er 11 og liker TV, å skrive og lese brev og å lage mat!

Begge har adresse: PO Box 16195 Wandegeya, Uganda

Brevvenner ønskes

«Syv søstre» på Iganga Secondary school ønsker seg norske pennevenner. Vi er akkurat ferdige med andre året på Secondary School og er 15 – 16 år gamle. Interessene våre foruten skolearbeidet er som hos jenter flest, men på internatet vårt begrenser utforldelsesmulighetene seg. Derfor vil vi gjerne høre fra jevnaldrende i Norge og utveksle erfaringer. Skolen vår er en internatskole som ligger i Iganga, øst for Jinja og omtrent 130 km fra Kampala, den er en internatskole og til sammen er vi over 1000 elever her. På klassetrinnet vårt er vi i alt 225 fordelt på 3 klasser, klassen vår er på 76. Undervisningsspråket er engelsk. Vi heter:

  • Achala Betty
  • Ateng Barbara
  • Atugonza Faith Claire
  • Atuku Sally
  • Babirye Helga
  • Nakyamu Proscovia
  • Nankoma Faiza

og adressen er:

Iganga Secondary School
POB 15
IGANGA
Uganda

Vi er spent på å høre fra noen som går på andre slags skoler enn vår på steder som er veldig forskjellig fra det vi er vant til!

Ønskes flere opplysninger kan medlem av styret og prosjektkomiteen Cato N. Lund kontaktes.