I juni ble de nye medlemmene til parlamentet i Uganda valgt. I parlamentet sitter delegatene i fem år, og kampen om plassene er hard. Av flere grunner. Èn god grunn til å kjempe for ett sete er den lønn og de goder som følger med om du blir valgt. En annen er de muligheter possisjonen gir for å kjempe for sine saker og sitt hjemdistrikt.
REISEBREV nr. 6 fra UGANDA . Mai 2001. Av Tor Foss, medlem av prosjektkommiteen
Abessinske krøniker, heter ei bok som kom på norsk ifjor. Den er skrivi av en ung baganda fra ekornklanen, en av Bugandas 52 klaner; Moses Isegawa. Tittelen henspeiler på det engelske ordet Abyss,- Avgrunnen. Boka som har fått mesterlige omtaler og sammenliknes med Salman Rushdies og Gabriel Garcia Marques verker, handler om en oppvekst i et Uganda fylt av vold og terror med diktatur og borgerkrig over et tidsrom på 20 år, samtidig som den nye pesten «Slim» begynner å spre seg med uhyggelig fart. HIV/ AIDS som blei pestens navn, rammet Uganda blant de første land i Afrika, og den rammet hardt.
Av Einar Bertsen
Bistandsnytt nr. 7/2000 (http://www.bistandsaktuelt.com) har en artikkel med tittelen «Er de små gode nok?». I artikkelen presenteres en rekke aspekter ved de små organisasjoners deltakelse i det offentlig finansierte bistandsarbeid. Hvilke motiver har menneskene bak disse små organisasjonene for sitt engasjement, og hvilken kompetanse har de for å løse de oppgavene de har påtatt seg? For meg reiste det seg da spørsmål om hva er VaUs rolle i dette bildet. Blant annet: Er vi gode nok?
Den 5. mai 2000 var det igjen kamper mellom styrker fra Rwanda og Uganda i Kisangani ved Kongofloden. Fra Kigali og Kampala får vi høre forskjellige versjoner om hvem som startet, og hvem som vant. I pressen kalles denne hendelsen nå «Kisangani 2″; nr. 1 er kampene i august 1999 som etterlot flere hundre døde. Det er vanskelig å forklare hvorfor Uganda og Rwanda skal krige mot hverandre i Kongo, der elva krummer seg som V. S. Naipul bekrev stedet i sin fantastiske bok fra 1960-tallet. Dengang Mobutu festet grep og det bandittveldet som fremdeles rår virkelig fikk feste.
Joseph Conrad skrev boken «The Heart of Darkness» i forrige århundre. Med en reise opp Kongofloden som ramme skildres mennenskelig grusomhet og ondskap. I dypet av Afrika dør mennesker uten at verden vet om det, eller bryr seg, skrev Conrad. Dengang var Kongo kong Leopold av Belgias eiendom og ble administrert etter ett overordnet prinsipp: Profitt.
I anledning det nye hundreår holdt avisen New Vision i Kampala en leseravstemning over hva hadde vært århundrets sang, århundrets journalist, århundrets nattklubb og så videre. Også århundrets arméoffiser ble kåret. Hvor ellers i verden ville det skje? Gjett hvem som vant! Coca Cola vant prisen som århundrets drikke, foran Nile Special Beer og Bell Lager.
I juni 2000 var det igjen tid for å gå til stemmeurnene i Uganda. Over 10 millioner stemmeberettigede kunne være med på å avgjøre om Uganda fremdeles skulle styres etter The National Resistance Movement´s «null-parti system».
Mange tilhengere av fler-parti system i Uganda anså valget som som et uttrykk for politisk svindel, og oppfordret til boykott. Om dette var grunnen til at så få som 51 prosent av de stemmeberettigede faktisk valgte å la sin stemme telle, vet ikke vi. Det vi vet er at av de som faktisk stemte, så støttet en overveldende majoritet — faktisk 91% — Musevenis NRM.
I forrige nummer av UgandaNytt utlyste vi navnekonkuranse for kalvene i Walukunyu. Det kunne vi spart oss; kvinnene viste råd.
Torstein forteller: «Vedrørende de tre kalvene i Walukunyu, en oksekalv og to kvigekalver, så fikk oksekalven navnet «Tor» etter ungkaren Tor Foss som har vist og utøvet en positiv interesse for prosjektet og kvigekalvene fikk navnene «Ingrid» etter Ingrid Opdøl, tidligere leder og «Inger» etter Inger Ubøe, tidligere sekretær i prosjektgruppen og begge etter en uvurderlig innsats for foreningen og prosjektet.
Dåpen ble foretatt av Hanna, Cato med kone Inger Lise og undertegnede. Det eneste problemet med dåpen var at Cato tidligere har undervist på søndagsskolen mens jeg har kystskippereksamen, så hvem var den mest kompetente? Vi gjorde det sammen!»
Torstein
Som nytt medlem i prosjektkomiteen, reiste jeg sammen med nyvalgt leder i komiteen, Torstein Herfjord til Uganda på prosjektreise i juni.Dette var mitt første møte med Kampala på 35 år, og det var ganske overveldende de første dagene. Nye og større hus, mange flere mennesker i gatene, og ikke minst den tette, støyende og stinkende trafikken av biler og motorsykler.
Moses Isegawa: Abessinske krøniker. Aschehoug 2000
Afrikansk litteratur skuffer nesten aldri, det virkelig sørgelige har vært at lite har vært skrevet og utgitt i Afrika. Fortellertradisjonene er levende og historiene så mange. De trenger bare sine kronikører.