men fortsatt rom for forbedringer

 Av Frøydis Guldahl, leder VaU

Hadija Nabukenya er enke, har ansvar for 7 barn, noen er hennes egne, noen er foreldreløse. Hun har bygd hus, og har lånt penger fra mikrofinansbanken og kjøpt ku. Hun sleger melk og andre produkter for å betale tilbake lånet, og betale skolepenger.

 Jordbruksprosjektet som Venner av Uganda har drevet sammen med den ugandiske organisasjonen VEDCO, avsluttes i 2010 etter to treårsperioder. VaU har søkt Norad om midler til ytterligere tre år. Den siste treårsperioden ble evaluert i 2010 av to erfarne ugandere, som mener at vi i svært stor grad har nådd de mål som ble satt for prosjektet. De har også kommentarer til områder som fortsatt krever oppmerksomhet og gir anbefalinger til hva som bør legges vekt på i neste treårsperiode.

Overskriften på det siste treårsprosjektet er ”Fattigdomsbekjempelse ved hjelp av kommersielt jordbruk” (Poverty Alleviation through Commercialization of Agriculture). Målgruppen er bondefamilier i Kakooge og Kalagala sub-counties, til sammen 1 714 familier. Medlemmene på grasrota har organisert seg i bondegrupper (25-30 i hver gruppe), og disse har igjen etablert to kooperativer, ett i Kakooge og ett i Kalagala, med oppgaver som går ut over det som bondegruppene kan klare. Evalueringsrapporten ble grundig diskutert på et møte mellom VEDCO og VaUs prosjektkomité i Kampala i november 2010, og plan for oppfølging av vitale forhold i prosjektet ble utarbeidet.

Kalagala Farmer's Association, med Karl og Åge fra VaU

Evalueringsrapporten

Målet for prosjektet er å bidra til å bekjempe fattigdom i jordbruksbefolkningen gjennom økonomisk bærekraftig jordbruksutvikling. Funnene i evalueringen viser at prosjektet i stor grad har lyktes. Livet til familiene i de to områdene har blitt bedre på mange måter. Likevel er det en del forhold som krever betydelig oppmerksomhet, hovedsaklig fordi prosjektets suksess er avhengig av holdningsendring hos deltakerne – de må drive jordbruk på en ny måte. Holdningsendring er en langsom prosess.

            Blant de intervjuede bøndene bekreftet 97 prosent at de har hatt økning i inntekten som resultat av vårt prosjekt. Antallet som drev et salgsjordbruk var 56 prosent for tre år siden, nå er antallet 72 prosent. Kooperativene (Farmers Associations) har nå fire ganger så mange medlemmer som for tre år siden. Den gangen hadde ingen tilgang til kreditt. Nå er tre firedeler av deltakerne med i den nystartede mikrofinansordning.

            Funnene viser også økt deltakelse av kvinner i posisjoner der avgjørelser tas. Det er innført en kvoteringsordning i kooperativene og bondegruppene, og det er dessuten en tendens til at ektefeller i større grad enn før tar avgjørelser sammen.

             Etter evalueringsmøtet mellom VaU og VEDCO i november, ser vi  på fire områder der det er viktig å arbeide med for å få til forbedringer.

 1. Det trengs flere unge bønder. Forslag til hva som må gjøres:

• Sørge for at ungdommene gis grunnleggende kunnskap om, og hensikten med jordbruksutvikling, nemlig; produksjon av mat for en stadig økende befolkning, og at dette skal gi gode inntekter.
• Gi skoleelever kunnskap i jordbruksnæringen, bl.a. gjennom etablering og drift av skolehager.
• Gi opplæring i forretningsorientert jordbruk.
• Gi ungdommer tilgang på land til jordbruksformål.
• Gi insentiver med tanke på motivasjon og inntekter, f.eks. subsidiert kunstgjødsel.
• Gi kunnskap i nye dyrkingsmetoder, som bl.a. reduserer behovet for manuell innsats og som samtidig gir økte avlinger og inntekter, f.eks. ”Conservation Farming”. Ref. rapporter fra Zambia. 
• Involvere ungdommen i markedsføring av produktene.
• Oppmuntre foreldrene til å få barna sine med i arbeidet.

Morgendagens bønder i Kalagala

2. Felles planlegging må styrkes slik at bøndene i størst mulig grad planter og høster samtidig. Store kvanta, som kan selges kollektivt gjennom kooperativene, øker sjansen for god betaling for produktene. Forslag til hva som må gjøres:

• Arbeide for å få både bondegruppene og kooperativene til å forstå at de må samarbeide og starte planting på samme tid.
• Styrke kooperativenes og bondegruppenes kapasitet til felles planlegging og å sikre tilgang til felles service.
• Styrke produksjonskomiteene i kooperativene slik at de kan være til hjelp både for gruppene og for den enkelte bonde.
• Samarbeide med meteorologene om å få tilgang til oppdatert informasjon til bøndene, om været.

 3. Lagringsmulighetene må bedres. Gode lagringsforhold og tilstrekkelig kapasitet for lagring av grøden er ofte avgjørende for å kunne levere produkter av høy kvalitet og å sikre god pris. Prisen bestemmes i stor grad på grunnlag av kvalitet, men prisvariasjonen i markedet gjennom året varierer også svært mye – den kan variere langt mer enn prisspennet mellom lav og høy kvalitet på produktet. F.eks. var prisen på mais i år 200 shilling per kilo da den ble høstet, men noen måneder senere var den 800 shilling.

Byanehango Bendicho, styreformann i Kakooge Farmer's Association og Nakimu Jane, ansatt i kooperativets butikk.

De fleste av bøndene er medlemmer i et kooperativ, men likevel selger under halvparten av dem produktene sine gjennom kooperativet. Det er altfor få. Løsningen på dette er, for det første, at kooperativene må ha kapital tilgjengelig for å kunne betale bøndene en avtalt pris ved leveranse etter innhøsting, og betale resten etter at kooperativene har solgt produktene i markedet til høyest mulig pris. Det andre forholdet er å sikre tilstrekkelig lagringskapasitet, særlig på gruppenivå, men også sentralt. Forslag til hva som må gjøres:

• Bidra til at kooperativene har gode bankforbindelser og tilstrekkelig kapital for å kjøpe produktene fra medlemmene etter innhøstingen.
• Sørge for at det bygges tilstrekkelig med lagringskapasitet.
• Etablere et system for å holde løpende kontroll med kvaliteten.
• Bondegruppene må gis mulighet til å sjekke fuktigheten i kornet til en hver tid. De gis kunnskap om betydningen av dette.
• Kooperativene må gis mulighet for transport av produktene fra den enkelte bonde til lagrene på gruppenivå og til sentrale lagre.

4. Avhengighetssyndromet. ”De to Farmers’ Associations i Kakooge og Kalagala, har ennå ikke kommet opp på et nivå der de selv kan løse problemer, identifisere muligheter, og nyttiggjøre seg kunnskap for å løse problemer som oppstår. De forventer at VEDCO skal løse deres problemer. Når kooperativene svikter i å hjelpe enkeltmedlemmer, synker interessen for å delta, noe som igjen svekker kooperativene ytterligere.

            Hvis ikke de som hjelpes klarer å fortsette på egen hånd, på et høyere nivå enn før, så er hjelpen til lite nytte. De neste tre årene (hvis det blir tre år til) må benyttes til å fokusere på nettopp dette. Perioden må defineres som en ”avvenningsperiode”.

• Det må legges stor vekt på dette problemkomplekset i neste periode.
• Man må engasjere alle til å forstå at prosjektet kommer til å slutte, slik at de etter tre nye år må stole på egne krefter.
• Det må utarbeides en ”exit strategy”.

 Disse oppgavene, og mange andre, må VEDCO og den neste prosjektkomiteen i Venner av Uganda bruke tid på.