Det hender litt av hvert…

Mangel på begiventheter går det ikke akkurat an å klage over, det er ikke derfor denne spaltisten har vært taus en stund. Jeg har bare vært kjørt inn på et sidespor der skriving ikke var det mest nærliggende. Nå kan det være håp om en endring og det ville være bra, for det skjer mye og alle er vel ikke daglige nettlesere av Monitor og Vision, dessuten er det ikke alt som kommer der heller.

Den store saken for tiden er naturligvis Mabiraskogen, drøye 300km2, et område på størrelse med Trondheim kommune omtrent, som er fredet av mange gode grunner. Flere truede arter, både av planter og dyr, har hjemme der, og skogen spiller en viktig rolle i vannhusholdningen omkring Victoriasjøen og Kyogasjøen. Flere lover, inklusive Grunnloven, beskytter denne skogen der nye arter dukker opp fra tid til annen.

Nå er regjeringen i ferd med å gi bort 71km2 av denne skogen til sukkerprodusenten i Lugazi, han har plantasjer som grenser til den. Det kommer på toppen av av andre spektakulære offentlige «skogsgaver», Namanve (mellom Kampala og Mukono) til industriformål, Bitamira (øst for Jinja) til Kakira Sugar Works for å plante sukkerrør. Disse to skogene besto vesentlig av eukalyptus og kan noenlunde enkelt erstattes ved nyplanting, men den store gaven som nesten ingen snakker om lenger, er skogen på Kalangalaøyene i Viktoriasjøen, der er det snakk om å snaue ned 200km2 naturskog for å plante oljepalmer. Investoren, Bidco, trengte en sånn presang for å etablere matoljeproduksjon i Uganda. Firmaet er internasjonalt, basert i Malysia så vidt jeg husker, og kan vente seg atskillig dårlig publisitet dersom de faktisk raserer mer enn 40% av skogen på disse øyene for å etablere en monokultur av oljepalmer.

For å berge Mabira, har Kabakaen av Buganda tilbudt et tilsvarende areal til Lugazi Sugar, det samme har Mukono bispedømme gjort. Problemet er at det står ikke tropisk tømmer med en anslått verdi på 568 mill. USD på de områdene. Ettersom en eller annen eller noen har peilet seg inn på fortjenesten av det tømmersalget, skal det godt gjøres å redde naturskogen bare ved å tilby andre områder å dyrke sukkerrør på. Både Kabakaen og Bispedømmet har forresten antydet at de vil betinge seg leie for arealet, den eventuelle gaven fra regjeringen er gratis. Den går jo til en «investor» må vite!

Det er aksjoner i gang for å få folk til å boikotte sukker fra Lugazi og eventuelle andre produkter fra SCOUL (Sugar Corporation of Uganda Limited) som er firmaets fulle navn. På savemabira.petitiontime.com er det mulig å slutte seg til en underskriftskampanje for å gi uttrykk for sin eventuelle uenighet i å bytte ut naturskog med sukkerrør.

Ellers har visepresident Gilbert Bukenya pikante problemer som er initiert av «Red Pepper» som ikke trenger rare grunnlaget for å lage skandaleopslag. Ettersom Bukenya også kalles «Mahogany» etter en annen, og alvorligere, episode for et par år siden, er det et slags skogselement i den historien også. Forest Whitaker fikk forresten også gode råd om å være forsiktig da han var her så han ikke skulle ende opp som gave til en investor!

Cato