5 presidenter

Ja, det hadde vi her i går, i tillegg til vår egen M7 stilte naboene, Kenya, Tanzania, Rwanda og Burundi med hver sin. Det var utvidelsen av Den østafrikanske unionen som skulle besegles med underskrifter på skinninnbundne traktater. Det kan være fristende å sitere Helmuth Kohls atten år gamle utsagn: ÓJetzt wird zusammen gefŸhrt was zusammen gehšrtÓ; Rwanda og Burundi hørte til Tysk ¯stafrika sammen med Tanganyika inntil alle tyske kolonier ble avviklet i Versailles etter første verdenskrig. Den gangen het det forresten Urundi uten B.

Nå omfatter altså ¯stafrika fem land og kvinnene i Uganda er ikke lenger de mest fruktbare i unionen. I Burundi får kvinnene i snitt 8,8 barn hver, i Uganda nøyer de seg med 7. Optimismen er stor etter utvidelsen, det er sterk tro på at fruktbarheten vil flytte fra et slitsomt antall barn per kvinne til andre områder. Men noen små praktiske ubeleiligheter er det jo, både Rwanda og Burundi har høyrekjøring og begge har fransk som administrasjonsspråk; Rwanda har riktignok også engelsk ettersom en stor del av den nåværende eliten, med president Kagame i spissen, tilbragte mange år i Uganda. De er nok ikke så stive i fransk, venstrekjøring hadde de vent seg til også, det ble visst en del kollisjoner da de kom hjem.

Rwanda og Burundi blir en slags småbrødre i unionen, arealene er betydelig mindre enn de andres og folketallene en brøkdel. Til gjengjeld har de hver for seg like mange soldater som Tanzania og Kenya til sammen. Uganda er i et mellomskikt med 45 000 i UPDF. Unionsutvidelsen skulle være en garanti for at disse soldatene ikke begynner å slåss med hverandre; Rwanda og Uganda har raslet med sablene fra tid til annen, det kommer forhåpentlig ikke til å gjenta seg.

Unionen er ressursrik og burde ha alle muligheter til å bli en økonomisk suksess. Men det er ikke godt å vite, det er mye irrasjonelt som kommer i sving når nasjoner skal samarbeide og nødvendigvis må gi avkall noe av sjølråderetten. Det er ikke spesielt for ¯stafrika, kanskje det til og med er mindre fremtredende her enn enkelte andre steder; i så fall kanskje de kan få rett som drømmer om at dette er kimen til en panafrikansk union, Afrikas Forente Stater som det snart skal være konferanse om i Libya. Gaddaffi har gitt opp pan-arabismen og blitt en ivrig pan-afrikanist isteden.

Som et uttrykk for at de mener alvor med unionen, legger regjeringene i Kenya, Tanzania og Uganda frem sine budsjettforslag samtidig. I år var det forrige torsdag, 14. juni. Dr. Suruma fikk en gjennomgående god mottagelse av sitt tredje statsbudsjett for Uganda. ¯konomien skal vokse med 6%, skole skal få mer, helse skal få mer, offentlig administrasjon ørlite grann mindre, det samme gjelder forsvaret, og donorenes budsjettstøtte går ned fra 40% til 37%. Det er ikke lenge siden den prosenten var over femti, så det er en positiv trend. For alle som ikke er så glad i å stå i kø med vognkortet for å få betalt den årlige veiavgiften, er det en god nyhet at den erstattes av en tilsvarende økning i drivstoffprisen. Trafikkpolitiet er også glad for det, så slipper de å sjekke klistremerker og ta dem som har forfalsket kvitteringen. Det er visst ikke så få, å slippe unna en økning i drivstoffavgiften blir verre.

Mest omstridt i budsjettet er forslaget om å erstatte den lokale inntektsskatten, «graduated tax», som ble avviklet under valgkampen i fjor, med en ny skatt på inntekter i den formelle økonomien. Den gamle skatten ble innkrevd, noen ganger nokså brutalt, fra alle som ikke kunne vise kvittering for at de hadde betalt. Nå kommer de som er mer eller mindre sysselsatt i den uformelle økonomien til å slippe denne skatten, det vil si det store flertallet. Lønnstagere i større bedrifter, i stat og kommune, egensysselsatte i de frie yrker, kommersielle bønder og folk med eierinntekter, alle som fra før betaler 30% skatt av inntekten så sant den overstiger noe slikt som 150 000 skilling, får den nye skatten på toppen. Det er forståelig at de ikke synes det er en god idŽ.

Men lokalstyret må finansieres på en eller annen måte. Etter at «graduated tax» forsvant, består finansieringen utelukkende av overføringer fra en stat som ikke har alt for mye å føre over. Det er lite tilfredsstillende, men om denne nye såkalte «local service tax» vil svare til forventningene, kan være tvilsomt. En eller annen form for «skatteutjamning» må ihvertfall etableres. Det er ikke svært mye «formell økonomi» i en region som Karamoja for eksempel, den lokale skatteinntekten vil bli nokså nær null med det foreslåtte oplegget.

Men i det store og det hele er budsjettet godt mottatt. Lederen av oposisjonen, Dr. Latigo fra FDC, har fått på pukkelen av sine opposisjonskolleger fordi han uttalte seg for positivt rett etter finanstalen. Han har måttet rykke ut i avisene og forklare at han slett ikke var så uforbeholdent positiv til Dr. Surumas budsjett som journalistene ga inntrykk av.

Og til lørdag er det St. Hans. Vi merker ikke mye til det her. Derimot merker vi at det er uorden i været, eller klimaet. Vi skulle ha tørketid nå, men vi har nesten daglige regnskurer av det kraftige slaget, veien utenfor porten min har fått to dype bekkeleier som gjør det ganske problematisk å komme seg inn og ut. Omtrent samme hva vi fyller igjen med, så blir det skylt bort i løpet av et par regnvær. Det kunne gjort seg med litt «graduated tax» på LC1-nivå så vi kunne foreta oss noe med veinettet i Village 12.

Cato