På bakgrunnn av den snart to uker gamle fanfaren for utvidelsen av EAC, Det østafrikanske samfunnet, har jeg moret meg med en sammeligning av de 5 landene som er med nå: Fund for Peace grupperer landene i fire kategorier etter sårbarhet og mulig sammenbrudd: Rød alarm, oransje advarsel, gul beredskap og grønn bærekraft. I løpet av de årene som dekkes, har først og fremst Tanzania, men også Rwanda gjort store fremskritt og kommet seg ut av rød sone. Kenya og Burundi har stått mer eller mindre stille mens Uganda er blitt mer sårbart for hvert år som har gått.

Her i landet blir Uganda gjerne fremstilt som pådriveren for å utvikle Det østafrikanske samfunnet til en politisk union. Ifølge tidsplanen skal det være valg på østafrikansk president om seks år, i 2013. Enhver er fri til å gjette hvem som har sett seg ut det embedet. Kandidatens popularitet i de fire andre landene kan vel være tvilsom. Både i Kenya og særlig Tanzania er unionen i det hele tatt et prosjekt med beskjeden folkelig støtte. Tabellen over gir kanskje noe av forklaringen, den viser også ganske tydelig at det er Uganda som har mest bruk for det østafrikanske samarbeidet.

Da denne indeksen over mislykkede stater ble omtalt i avisene her, sa hverken New Vision eller Daily Monitor noe om Ugandas posisjon. De nøyde seg med en omtale og en påpeking av at Sudan lå verst an for andre år på rad, med Irak på andre plass.

Kanskje opplysningene Fund for Peace henter inn nå, vil gi en bedre posisjon for Uganda når neste indeks offentliggjøres om et år. Tross alt er noen store fisker tatt og satt under tiltale for grov korrupsjon, men det kommer stadig nye skandaler. Den siste gjelder hjelpen til de internt fordrevne i leirene nordpå. Fredsforhandlingene i Juba mellom regjeringen og LRA har ført til en våpenstillstand og relativ trygghet som gir folk mot på å flytte ut av leirene og hjem til landsbyene sine. Det er jo noe som i og for seg burde gi Uganda en bedre posisjon, og det er stilt 18 milliarder skilling til disposisjon for å kjøpe såkorn, frø og redskaper til de som vender hjem.

Så mye penger representerer en tilsvarende stor fristelse. Ihvertfall til Gulu er det levert korn og frø med en svært beskjeden spireevne sammen med ubrukelige redskaper. «Katastrofeminister» professor Tarsis Kabwegyere hevder det er distriktsadministrasjonen i Gulu, med LC5 formann Norbert Mao i spissen, som saboterer regjeringens rehabiliteringsprogram. Det ser det ut som han må bite i seg, han sier halvveis «omforladels» i dag. «Noe gikk galt i innkjøpsprosessen» sier han. Vi får kanskje en kommisjon til å undersøke dette også, det vil ihvertfall være underholdende.

Halve førstesiden til dagens New Vision sier ÓI WOULD SHUN CORRUPTION SUSPECTS Ð M7Ó. Jeg vil tro at de fleste leserne spør seg selv om han ikke burde kvitte seg med en god del av ministrene sine da.

Cato