«Professional Army…»
Generalmajor James Kazini sitter fengslet i Luzira nå; «Generalkrigsretten» dømte ham til tre års fengsel for å ha forårsaket statskassen et tap på 61 millioner skilling. Retten fant det riktignok ikke bevist at han hadde medvirket til å rulleføre fiktive soldater, «spøkelser», som har kostet atskillig mer enn det temmelig beskjedne beløpet han ble dømt for, men han ble altså ansett som såpass frynset at han fortjente tre år i bua. For andre tiltalte fortsetter saken på tredje eller fjerde året mens han overveier anken, han har overhode ikke til hensikt å søke benådning. Samme Kazini var nylig innblandet i en sivil batalje også en lege som er nabo til â»juniorfruenâ» hans fikk seg en omgang, blant annet et slag i skallen med generalens pistol, fordi han angivelig gjemte henne etter at hun var kommet sent hjem. Den saken endte i et utenomrettslig forlik.
Parallelt med denne og lignende saker foregår det en kampanje for å profesjonalisere forsvaret. Det har vært begrunnelsen for et par gjenvalg av Museveni, han kunne ikke gi seg før han etterlot seg et profesjonelt forsvar. Tilsynelatende er det et strevsomt foretagende, fra tid til annen opptrer en del av de høyest rangerte offiserene på bilder i avisene og viser seg som en samling høyst individuelle herrer som bokstavelig talt bærer sine hatter som de vil. En, med kunstner- og designerambisjoner, har formgitt sin egen helt spesielle versjon av generalsuniformen, til den hører mørke solbriller og beret på snei. Sjølen foretrekker å skyve hodeplagget langt opp i pannen dit hårfestet en gang var, så det skal bli lettere å tørke av svetten. De ser sant å si ut som en samling sivilister i uniform; slik jeg husker Evjemoen for 47 år siden, ville ingen av dem sluppet ut porten på perm.
Det som gjelder generalene, gjelder naturligvis også soldatene for øvrig. Uniformsdisiplinen er ikke mye å skryte av og det spiller da ingen rolle? Uten å ha tatt i et våpen siden jeg dimitterte som HV-korporal i 1980, skal jeg ikke påberope meg mye militær ekspertise, men som sivilist gjør jeg krav på disiplin hos de soldatene som omgir meg. Den disiplinen gjelder selvfølgelig først og fremst omgangen med våpen. Når jeg ser soldater med og uten stjerner, vinkler og annen stas som ikke tar det så nøye med skopuss, lue og buksepress, mister jeg tilliten til at de er så nøye med hvordan de bruker børsa også. Det får meg til å tenke på den alt annet en stramme, men temmelig fulle soldaten som veivet omkring med skarpladd gevær i en IDP-leir nær Gulu. Ham møtte jeg riktignok for godt og vel fire år siden, løytnanten hans var ikke mye mer edru forresten, disiplinen kan være bedre nå profesjonaliseringen har jo vært under veis hele tiden.
Men tempoet virker ikke særlig oppskrudd, flere omvalg må nok til for å nå målet. Kanskje hele den «historiske overkommandoen» må ut av bildet først. De som er igjen av ledelsen av NRA fra krigen 1980 – 86, enten de fremdeles er aktive i forsvaret eller har gått over i politiske eller andre sivile verv, har en slags offisiøs posisjon som en â»supreme commandâ». Det var jo de som sloss!
At man da kjenner seg fullt berettiget til å utnytte de sjansene som byr seg til å høste der man kanskje ikke sådde, er bare naturlig og halvveis akseptert. Strengt tatt tyder det riktignok på tvilsom profesjonalitet, men spøkelsessoldater er enklere og mer lukrative å håndtere enn besværlige karer av kjøtt og blod. Når en brigade viser seg bare å ha halve mannskapsstyrken, blir jo våpen og utstyr for en halv brigade også tilgjengelig, mange kan ha bruk for det…
Kazini og to av hans medtiltalte er de første som er blitt dømt i spøkelsessaken, nå venter vi på at flere skal stilles til ansvar. Noen tviler på at det kommer til å skje, de antar at Kazini er falt ut av nåde og brukbar som en hensiktsmessig syndebukk. Det gjenstår å se. Dersom han forblir den eneste, blir det temmelig vanskelig å tro på noen profesjonalisering av det ugandiske forsvaret.
Cato