40.000 jenter…

Lørdag 2. august hadde Saturday Vision en forside som ga meg en søvnløs natt. En undersøkelse finansiert av Verdensbanken hadde vist at år om annet blir omkring 40 000 jenter i de øverste klassene i «folkeskolen», P5 Ð P7, seksuelt misbrukt av lærerne sine. Når vi dessuten vet at drøyt halvparten av de sakene som venter på domstolsbehandling er såkalte Ódefilement casesÓ og det dessuten er sterke indikasjoner på at jentene i videregående skole ikke er særlig trygge heller, kan vi forsiktig plusse på 10 000 til. Totalt 50 000 misbrukte jenter i året, det er nesten 140 om dagen.

Tanken ga meg ikke fred, jeg var ikke uthvilt søndag morgen og brukte mesteparten av dagen til å skrive ut av meg et brev til New Vision de trykte onsdag 6. august som «Letter of the Day». Bortsett fra det og hver sin lederartikkel i New Vision og The Daily Monitor, har det vært øredøvende stille. Det virker som det på en måte er normalt, alle vet at det er sånn, men ingen gjør noe med mindre det rammer i nær familie. Likevel har dette landet et helt regjeringsdepartement som heter Ministry of Ethics and Integrity med en minister ved navn Dr. James Nsaba Buturo. Han er mest opptatt av å bekjempe homoseksualitet, som om det skulle være et stort moralsk problem i Uganda.

Jeg kjenner meg litt hjelpeløs for dette er så opplagt det alvorligste samfunnsproblemet vi har her i landet. Ingen ÓutviklingspartnereÓ kan gjøre stort selv om bedring av levekår og heving av kunnskapsnivå vil virke positivt i det lange løp. Det er i dag 140 jenter blir misbrukt av mennesker som har til oppgave å beskytte dem, og i morgen og alle dagene etter, vi har ikke tid til å vente på «det lange løp». Hvorfor har ikke noen av de mange organisasjoner her i landet som har både barns og kvinners rettigheter på programmet gitt lyd fra seg?

Kanskje de er svimeslått. Så vidt jeg vet er denne undersøkelsen den første som har forsøkt å finne det virkelige omfanget av seksuelt misbruk av småjenter og unge kvinner. Alle har visst at det sto ille til, det går nesten ikke en dag uten at en «defilement case» figurerer i avisene, men at det virkelig var så galt kunne kanskje være vanskelig å forestille seg. Nå vet vi det og da blir alle andre holdningskampanjer betydningsløse, til og med korrupsjon må vike prioritet. Dette dreier seg om unge liv som blir ødelagt i starten.

Dersom noen har gode idŽer om hva som kan gjøres, ville jeg være takknemlig for å få vite om det, men en hvilken som helst kampanje for å endre holdnnger må nå hver innerste avkrok i landet. Foreldre aksepterer ofte ei ku eller en liten pengesum som erstatning fra overgriperen mot ikke å slå noen form for alarm, de har tilsynelatende ingen forestilling om hva som faktisk har hendt med datteren deres. Det er ikke bare machomenn uten annet hode enn det de har mellom beina som må stoppes, foreldre må også bringes til å se døtre som noe annet enn en mulig inntektskilde.  dømme etter de beskjedne reaksjonene på Saturday Visions forside 2. august, vil det være et løp i en lang og tung motbakke. Kampala, 9. august -08 Cato

Cato