Tempus fugit…

Vi skriver allerede 3. januar 2009. Ifølge en kommentar i «The Independent» betyr det at vi har begynt på et år som for Ugandas vedkommende blir «et cetera», mer av det samme. Det kan se slik ut, fjoråret begynte med drivstoffkrise fordi uroen i Kenya stoppet tilførslene. Ved dette nyåret er det nesten like ille, uten noen uro hos naboen å skylde på. Rørledningen fra Mombasa til Eldoret er riktignok under reparasjon og veimyndighetene har innskjerpet aksellastrestriksjonene slik at transportørene hevder deres kapasitet er redusert med 25%. Det kan vel hende at tilførslene er litt redusert i forhold til det som var vanlig i gamle dager, men det er mye som tyder på at «noen» ser seg tjent med å skape en kunstig knapphet som kan utnyttes. De store leverandørene har vært mer eller mindre uten bensin et par måneder nå, men det er stadig mulig å finne små tappesteder der tanken kan fylles, men til en pris. På bygda har foretaksomme småentreprenører bensin på tilbud i plastkanner til oppimot 10 000 shilling eller så per liter, det blir drøye 40 kroner det.

Ifølge Sjølens nyttårstale kommer ikke han eller noen annen myndighet til å foreta seg noe. Om litt er rørledningen reparert og speditørene har kanskje fått seg flere biler, oljeselskapene finner muligens ut at det går an å bruke jernbanen også, «markedet» kommer til å ta seg av dette problemet. Forhåpentlig skjer det rimelig rakst, jeg skal til Gulu neste helg.

Acholi fikk «julepresang» av presidenten i år. Joseph Kony forspilte sin siste sjanse til å underskrive en fredsavtale mens det fremdeles forelå en «stans i fiendtlighetene», 14. desember ble hovedkvarteret hans angrepet fra luften. Skauen er så tett og terrenget så vanskelig at bakketroppene ikke kom frem før to dager etter. Da var fuglen rimeligvis fløyen, men han etterlot seg en gitar, en parykk og noen andre ting å føye til UPDFs trofesamling, de har kaundadressen hans og noen uniformsdistinksjoner fra før. De fant en «greie» i leiren hans også som kunne brukes til å lytte av radiokommunikasjonen mellom helikopterpilotene til UPDF så det var kanskje ikke helt tilfeldig at Joseph Kony hadde gått på jakt 10 minutter før angrepet kom.

Nå er han og hans «Herrens motstandshær» på rømmen i smågrupper som oppfører seg akkurat som de feige bandittene de er. Etter siste offentliggjorte opptelling utført av FN og hjelpeorganisasjoner som er aktive i området, har de tatt livet av mer enn 400 sivile i løpet av juledagene, flest i Kongo, en del i Sørsudan og noen i Den sentralafrikanske republikk. De er hundrevis av kilometer fra Uganda, men folk i Acholiland er rimeligvis nervøse for at bander skal dukke opp der også, færre flytter ut av leirene. Selv om «felttoget» hittil ikke har demonstrert utpreget militært geni, går det an å håpe at Kony blir tatt eller uskadeliggjort før tallet på sivile ofre overstiger 1 000. Mitt ærend i Gulu er utpreget ikke-militært. Studentene mine gjorde en oppgave i en leir for internt fordrevne siste semester. Leiren var etablert omkring et lite handelsknutepunkt og distriktsmyndighetene bestemte seg for at stedet skulle oppgraderes og da trengtes en plan for arealbruken. Fire studentgrupper har laget hver sine temmelig forskjellige forslag, så oppgaven er allsidig belyst, dessuten har de utarbeidet individuelle forslag til boliger under de forutsetningene som planforslagene setter. Det er et interessant materiale og distriktet prøver å reise midler så vi kan innlede neste semester med en presentasjon av det. Derfor blir det enda en tur til Gulu, det blir helt sikkert ikke den siste, mer om det en annen gang.

Her på bruket er det også nyår og skoleferie, første skoledag etter ferien er 2. februar. For de som skal begynne i S1 («første real») eller S5 («gymnaset»), kan ferien bli enda en uke eller to lenger fordi skolevalgene avhenger av eksamensresultater som ikke blir offentliggjort før i slutten av måneden. Juletreet er allerede høstet og livet i hønseflokken går sin gang. I bedet foran barazaen min er det ikke mindre enn tre høner som konkurrerer om det samme reiret, det er til tider et ganske dramatisk spill som foregår med eggproduksjon på topp. Og det er ordentlige egg, med skikkelig gul plomme som minner om at det ikke er så overhendig lenge til påske.

Cato