Alice er en av de bøndene vi i prosjektkomiteen har plukket ut til å presenteres for medlemmene i VaU slik at vi kan følge noen bønder litt nærmere. Alice bor i Kagooge sub county. Det er det av våre to områder som ligger lengst fra Kampala. Jeg besøkte Alice sammen med noen fra VEDCO og Iris Tangen som er fredskorpser i VEDCO. Alice er 32 år gammel og har 8 barn. Det var utrolig at den lille vevre kvinnen hadde født så mange barn. Men nå var det nok. Hun hadde vært på sykehuset for å «få hjelp til ikke å få flere barn» som hun sa.
Alice har vært med i VEDCO i 2 år. Hun er en hardt arbeidende kvinne og har fått til mye i løpet av de to årene. Hun har god støtte fra mannen sin. Han deltar aktivt i arbeidet. Alice er hans eneste kone, noe som er en stor fordel når de skal drive en gård som dette sammen.
Det begynte med at hun fikk 50 bananplanter. Det tar ni måneder for en plante å bære frem en bananstokk. Så felles den. Ved siden av hver plante vokser det opp nye planter, som regel to. I starten skulle Alice gi tilbake til VEDCO en viss andel av småplantene som så skulle gis til andre bønder. På den måten blir det stadig nye bønder som kan starte sin bananplantasje. Alice var nå ferdig med å levere tilbake til VEDCO og hadde klart å øke sin egen plantasje til 400 planter.I tillegg til bananer dyrket Alice orange flesh søtpoteter, en sort som er god og næringsrik. Hun hadde også kassawa og et Piggery. Purka hadde nå fått unger. Noen av dem skulle videre til andre bønder. I tillegg hadde hun fra VEDCO fått 100 kyllinger. Ettersom de vokste opp, skulle hun gi 50% av hønene tilbake til VEDCO. Hanene kunne hun selge. Jeg synes det er et helt genialt system VEDCO her har lagt opp til, som også Jan skrev om i siste Uganda Nytt.
Den lille gården til Alice og mannen var velstelt. De har et ganske nybygd hus, med et enkelt hønsehus ved siden.
Av de åtte barna går fem på skole. Jeg fikk ikke tatt så mange bilder hos Alice denne gangen. Ved neste besøk vil vi prøve å få vite mer om livet og bakgrunnen hennes. Ved dette besøket var det tilknytningen til VEDCO og arbeidet med dem som var det viktigste. Vi hadde også litt liten tid denne gangen. Vi lå langt etter skjema på grunn av store nedbørsmengder underveis.
Anne Carling, november 2006