I løpet av de senere måneder har viktige deler av Ugandas væpnede styrker vendt tilbake fra Kongo (-Kinshasa, det tildligere Zaïre). Av tilsammen ti battaljoner skal kun to, med rundt tusen mann i hver, forbli i Kongo. Disse vil i hovedsak være stasjonert i områdene like vest for Ruwenzorifjellene. Herfra har rebellene i det såkalte ADF stadig angrepet mål inne i Uganda.

Ugandiske styrker har vært involvert i kamper i Kongo i lang tid. Som noen vil huske, støttet Uganda og Rwanda det opprøret mot Mobutu Sese Seko (etc.) som bragte Laurent Kabila til makten, faktisk på 17. mai i 1997. Men vennskapet med Kabila varte ikke lenge. Siden 1998 har Ugandiske styrker støttet opprør mot hans regime. Til å begynne med stod Uganda sammen med Rwanda. På regjeringens side stod og står styrker fra Angola, Zimbabwe og Namibia i det som er blitt kalt Afrikas første verdenskrig.

Senere har, som tidligere skrevet her i UgandaNytt, Rwanda og Uganda vært i kamper mot hverandre blant annet i Kisangani. Denne byen kontrolleres nå av Rwandiske styrker, forøvrig til stor forsmedelse for mange ugandiske offiserer. De to land støtter nå hver sine opprørsstyrker.

Siden drapet på Laurent Kabila i januar i år (hvem drepte ham?) har hans sønn (som mange hevder ikke er det) Joseph Kablia vist seg smidigere og mer diplomatisk enn sin far. Lusaka-avtalen fra 1999 som innebærer at alle utenlandske styrker trekkes ut, under oppsyn av FN, er nå nærmere gjennomførelse enn på lenge. Men den unge Kabila har ingen enkel situasjon å håndtere. I sin egen hovedstad blir han voktet av angolanske livvakter. Og han kan neppe velge dem bort. Rebeller har kontroll over store deler av hans land. Hans egne stryrker er upålitelige. I det hele tatt: Kongo er kaotisk, og Kabila jr. har liten kontroll. Men mineraler ekstraheres og transportfly er i luften. Noen tjener på krigen og kaoset, mens folket lider og dør. Noen overslag sier at over to millioner mennesker kan ha omkommet som følge av de siste fem års krig.

En FN kommisjon som har forsøkt å finne ut av i hvilken grad Kongo har blitt plyndret, og av hvem, gav mye ansvar for den økonomisk sett begredelige tilstand til Uganda og Rwanda. Deres rapport, som kom i april 2001, insinuerte blant annet at navngitte personer i President Musevenis familie skulle være involvert. En ulempe med rapporten var at kommisjonen ikke hadde fått tilgang til angolanske og zimbabwiske kilder. Slik ble den ubalansert i sin fordømmelse av Uganda og Rwanda. På den annen side gjør ikke det faktum at andre kanskje er værre, Ugandas stilling bedre. Ugandas myndigheter har i alle fall mobilisert tungt for å tilbakevise det de kaller udokumenterte påstander om at Uganda har deltatt i plyndringen av Kongo.

Hvorom allting er: Ugandiske styrker vender nå altså tilbake etter tøffe år i Kongo. I sommer var avisene fulle av reportasjer om soldater som kom hjem til familie og venner og ble møtt med gledestårer og jubel. Mange hadde med seg kone. Ikke til å undres over kanskje: Av Kongos mange ressurser er kvinnene ikke de minst ettertraktede.