Av Harald Julsrud

Fra VaU deltok formannen og jeg på denne konferansen, og her følger noen høyst personlige inntrykk og betraktninger etter deltakelsen:

Konferansen fant sted i tidligere Løren leir i en svær hall der de tidligere hadde montert og reparert store kanoner. Lå det noe symbolsk i dette, eller var stedet valgt fordi det var billig? ²Fra krig til fred² passet iallfall ettersom flere av foredragene dreiet seg om prosjekter i områder i krig eller der det nylig har vært krig. Ellers var konferansen, slik jeg ser det, mye en manifestasjon av nye NORAD. Som vi veit, er NORAD fra nyttår skikkelig vingeklippet og satt på sidelinja. Nå er NORAD blitt et kompetansesenter for bistandspolitiske tema, en evalueringsenhet, og så skal de fortsatt administrere bistanden som gis via ideelle organisasjoner (= NGO-er, som det nå heter også på norsk. Eller det sivile samfunn, som brer om seg, et utrykk så upresist at jeg nekter å ta det i min munn. Hva med næringsliv og konsulentbransjen, er de militære de da ? Enda verre blir uttrykket på engelsk. Konservative briter sier fortsatt civil service om den delen av offentlige organer som ikke er militære. Når de nå også snakker om civil society, henger det ikke på greip.)

Nok om det: Tove Strand med ny frisyre ønsket velkommen. Hva sa hun ? Husker ikke riktig, men det var noe om nye NORAD og noe om fattigdom. Hun framførte det iallfall med forbausende stor entusiasme tatt i betraktning at hun for et år sida hadde bestemt seg for å gå av i protest mot ²vingeklippingen².

Deretter fulgte et veldig artig foredrag av en svensk professor Hans Rosling, som på en helt ny og engasjerende måte ved hjelp av EDB/IT levendegjorde traurig ulands-statistikk. Han illustrerte hvordan det tross alt ikke har gått så verst framover med de fleste uland de siste førti åra. Ulike land ble representert ved ²bobler² hvis størrelse avhang av folketall, og som beveget seg langs en x-(=div. utviklingskriterier) og en y-akse(=årene). De fleste boblene viste bra framskritt, men mange afrikanske land (sør om Sahara) viste liten utvikling. Kina var en stor boble som ²sjanglet² seg bra oppover i perioden. Men så lot han ²boblen² sprekke, dvs. han delte Kina opp i sine enkelt-provinser. Da viste det seg at det var formidabel spredning mellom rikeste og fattigste provinsen. Veldig bra gjort! Men jeg satt igjen med minst ett spørsmål : Hvor pålitelig er egentlig statistikk fra mange u-land, iallfall 40 år gammel statistikk? Og tall fra perioden da kommunismen rådde i mange land, og det var viktigere å rapportere slik ledelsen ønsket enn sannheten?

Vel, den store svakheten ved konferansen syns jeg var at vi ikke fikk sjangs til å stille spørsmål eller komme med merknader etter hvert foredrag. For i noen grad å bøte på det, var det i løpet av dagen tre såkalte ²rådslag², hvor vi/deltakerne ble delt i segmenter satt sammen for å få en viss spredning. Innen dette segmentet, ble man så plassert i mindre rundbords-grupper ved hvert rådslag, men kunne skifte bord fra rådslag til rådslag. Bortsett fra at hvert rådslag var ganske stramt styrt (vi ble bedt om å drøfte spørsmål NORAD ønsket synspunkter på!), var dette for meg en lærerik opplevelse. Jeg fikk innblikk i en NGO-verden jeg visste lite om fra før. Jeg blei virkelig imponert over innsikten til en del eldre travere i gamet, f.eks. veteraner fra avholdsbevegelsens- eller misjonens bistandsorganisasjoner eller fra Regnskogfondet. Ellers merket jeg meg at det var mange unge deltakere og mange kvinner. Noen få nye nordmenn. De fleste fra NGO-er, men også studenter og media-folk. Hva drøftet vi ? Det var mye, men la meg ta ett eksempel: Hvordan best få et program eller prosjekt til å nå grasrota og virkelig bety noe for bekjempelse av fattigdom. I ²min² gruppe la mange vekt på at en må bruke tid på å finne den rette partner-NGO-en i mottakerlandet, og at denne virkelig bør jobbe på grasrota der. Regnskogfondet hadde oppnådd å få NORAD-midler til ²forprosjekt² for nettopp å finne rette partnere i noen land. (Jeg satt og lurte: Er VEDCO som vi nå skal samarbeide med i Uganda virkelig en slik grasrot-organisajon?)

I forhold til navnet på konferansen, var det ellers ikke mye fokus på fattigdom verken i foredragene eller rådslagene.

Men tilbake til foredragene: Etter statistikkproffen skulle U-minister Hilde Frafjord Johnson holdt foredrag. Hun stilte ikke, men hadde isteden sendt sin statssekretær Olav Kjørven. Like bra det kanskje, for bortsett fra noen helt personlige fraser innledningsvis, hørtes det ut som det var han som hadde skrevet alt sammen. Han la ut om nye trender i norsk og internasjonal uhjelp med referanse særlig til den relativt nye Stortingsmeldingen om bistandspolitikken.

Deretter fulgte generalsekretær Jonas Gahr Støre, som ikke holdt seg til den fordragstittelen han hadde fått, men fortalte engasjerende om Norges Røde Kors særtrekk, som kort fortalt er: NRK jobber i uland alltid gjennom den lokale Røde Kors- eller Røde Halvmåne organisasjon, de samarbeider aldri med noen som kan medføre at de oppfattes som partiske i en konflikt (=alltid nøytrale), og avdekker de straffbare forhold i leire, institusjoner, fengsler eller lignende, går de aldri til media, men tar det opp med ansvarlige myndigheter eller FNs organer. Han fryktet ellers ikke at NRK skal ble haleheng til og ekko av NORAD, sjøl om hele deres u-landsengasjement blir fullfinansiert av NORAD. (Dette skyldes vel at NRK, til forskjell fra de andre ²fire store² har virkelig stor aktivitet og medlemsmasse i gamlelandet Norge.)

Forskeren Håkon Lorentzen var i sitt foredrag inne på noe av dette, idet han var redd de større NGO-ene lett kan utvikle seg til bistandsbyråkratier uten grasrotkontakt. Dessuten fryktet han at de kan bli ensretta med liten interesse av å opprettholde noen medlemsmasse i Norge.

Allan Cain, dir. for Workshop Development i Angola, holdt foredrag om det de gjør der og hvordan. Han lyktes iallfall ganske bra med å vektlegge generelle problemstillinger og løsninger, som kunne ha en viss allmen gyldighet til tross for den noe spesielle situasjonen i Angola.

De to siste foredragsholderne som redegjorde for en evaluering som ikke var det, men en slags ²virkningsvurdering² (eller noe sånt) av FORUT´s innsats i Sri Lanka, greide ikke det. For det første var de to altfor opphengt i den spesielle situasjonen i Sri Lanka. For det andre hadde ²metodologien² som visstnok var ny, antakelig bare interesse for NORAD-folk i salen. Men jeg blei iallfall skikkelig imponert over den kjempeinnsatsen avholdsfolkets bistandsorganisasjon gjør i dette krigsherjede landet.

Det kunstneriske innslaget på konferansen var ved et kjent norsk pop-band (husker ikke navnet), som takk for at NORAD hadde sponset opptak av deres siste musikkvideo i Asmara (av alle steder). Videoen ble også vist mens vi inntok våre plasser. Av det jeg så av den, skulle man tro Asmara er trist og ensformig by. (F.eks ingen fargerike opptak fra menneskemylderet som en finner i alle litt større afrikanske byer.) Fullstendig bortkasta u-hjelpsmidler spør du meg! Banden (=bandet) kunne like gjerne, eller heller, tatt med seg videokameraet til Grønland i Oslo.