Road Safety Week
Mens jeg ventet på tur i Barclays bank pâ Kampala Road sist mandag, hørte jeg swingende marsjrytmer ute fra gaten. Det var Røde kors som kom i «street parade» og lanserte Road Safety Week fra 10. til 16. desember. paraden ble avsluttet med et antall boda-boda syklister med og uten motor, helt til slutt kom fire «Special hire» drosjer. Men der var ikke en eneste matatu! For et par uker siden skrev avisene om en undersøkelse som viste at 42% av matatusjåførene lider av en eller annen form for mental forstyrrelse. Det kan jo være en av grunnene til at man her med knapt tiendeparten så mange biler som i Norge klarer â drepe mer enn fem ganger sâ mange mennesker i trafikken. I fjor var det nesten 1 700 trafikkdrepte her i Uganda.
Pâ en tur frem og tilbake til Iganga i forrige uke, registrerte jeg tre ulykker, to med semitrailere og en med en stor buss. Det var «sm» ulykker for sâ vidt som de bare førte til kaos og kork, men dagen før hadde det nettopp i Iganga vært en som hittil har krevd 60 dødsoffer. En kenyansk tankbilsjÂfør mistet tÂlmodigheten og kjørte forbi en lastebil med den følge at vogntoget hans veltet og bensinen begynte â renne ut. Folk strømmet til for â sikre seg billig drivstoff, sâ gikk lasten i lufta, førti mistet livet med det samme og hittil har tyve til dødd pâ sykehus.
Det kan saktens være bruk for en og annen «Safety Week»
Trafikken er i virkeligheten et stort helseproblem, og det gjelder ikke bare Uganda. De som har erfaring derfra, sier at det er mye verre i Kenya. Og det virker ganske hÂpløst â fâ gjort noe med det. Trafikkpolitiet stÂr og ser pâ at høyresvingfeltet i lyskrysset ved Wandegeya brukes som snikfelt for â komme seg forbi de som stÂr og venter pâ grønt lys rett frem. For matatusjÂfører, og noen andre, er midtrabatter ingen hindring, oppmerking og skilt har vi en skissemessig forstÂelse av. Er veien bred nok til at vi kan klemme inn fire biler ved siden av hverandre, gjør vi det selv om den er merket med to kjørefelt.
Og likevel har det vært verre. Før parkeringen ble organisert og henvist til merkede og overvÂkede plasser her i Kampala, var hele byen ufremkommelig til visse tider pâ dagen. Nâ er det bare store deler av den som er like hÂpløse. Både Monitor og New Vision har hatt lederartikler om «Road Safety» denne uken og henvist til kampanjen mot HIV/AIDS som eksempel pâ at det lar seg gjøre â endre holdninger. Kanskje, men daglige smÂsjokk i trafikken gjør det vanskelig â tro pÂ, i hvert fall virker det som det er langt frem.
Ellers har det vært hyggelig â ha en ny prosjektdelegasjon pâ besøk. Lørdag kveld 8. desember hadde mine venner Lawrence og Annet rigget til hageselskap for oss og hele «familien min» med velsmakende ugandiske retter. Takket være den henimot daglige strømutkoblingen nøt vi maten i skinnet fra parafinlamper og stearinlys under stjernehimmelen. Den hvite bougainvilleaen min gjorde ogsâ sitt til â lyse opp i nattemørket. Det var en fin kveld og det gjorde ikke noe at strømmen kom tilbake etter et par timer heller! Sist mandag dro Liv og Per tilbake til vintermørke og kulde, jeg følger etter kommende lørdag, sâ dette blir siste bulletin på denne siden av årsskiftet.
God jul allesammen!
Cato