”Måtte du leve i interessante tider” er et fromt kinesisk ønske jeg får rikelig oppfylt. Tidene er såpass interessante at jeg sjelden får tatt meg tid til å skrive om dem, men nå kjenner jeg nesten en forpliktelse til å sende noen ord til ugandavennene om hvordan de seneste begivenhetene har tatt seg ut på relativt nært hold.
Tirsdag 16. Mars hadde jeg en avtale med en avgangsstudent jeg er veileder for om å møtes på kontoret mitt klokken elleve. Da jeg hadde rigget meg til for å dra, ringte han og sa at det var ikke tilrådelig å komme til universitetet den dagen, han kunne heller komme hjem til meg. Han bor i et av studentherbergene inne på universitetsområdet. En stund etter ringte han igjen og sa han turde ikke gå ut, det var for urolig utenfor og han kunne lett bli blandet inn i noe. Vi avtalte å reffes onsdag isteden.
Universitetetvar i opprør fordi en såkalt sikkerhetsvakt utenfor et studentherberge i Makerere Kitoni, rett på den andre siden av Appolo Kaggwa veien nedenfor Teknologifakultetet, hadde fyrt av børsa si og drept to kenyanske studenter og alvorlig såret en ugandisk med ett skudd. Det var avslutningen på kampanjen for å velge ny Students’ Guild President, kanskje det kan svare til leder for Samskipnaden eller noe slikt. Valgkampanjen var egentlig over, men noen kanskje ikke helt edru studenter bestemte seg for å sette et verdig punktum ved herberget en av kandidatene bodde på. Det heter ”God is Able”. Der gikk det altså galt fordi denne karen som skulle ta seg av sikkerheten til beboerne syntes det så ut som noen av studentene forberedte hærverk på en bil som visstnok tilhørte denne kanditaten.
Slikt blir det opprør av på Makerere.
Så brant Kasubi Tombs ned. Med så mye gras og siv som den bygningen inneholdt, representerte den naturligvis en betydelig ”brannlast” som nokså raskt ble utløst og gjort til aske. Bygningen sto på UNESCOs verdensarvliste så btannen er et tap for alle, desto mer for Uganda og aller mest for Buganda. For Baganda er det verre enn det ville være for oss om Nidarosdomen brant ned så bare en steinrøys ble igjen.
Det ble naturligvis uro av det også. President Museveni kom til branntomta mens det ennå røyk, det skulle han ikke gjort, kabakaen hadde ikke rukket fram og folk ble mildt sagt sinte. De prøvde å stenge ham ute og ropte ukvemsord til vaktmannskapene hans som lot seg provosere og skjøt med skarpt. Tre døde og syv ble såret. Stemningen ble ikke noe bedre av det.
Jeg tok en telefon til avdelingssekretæren vår onsdag morgen for å høre om det hadde roet seg ned så det var rimelig trygt å komme. Joda, sa hun, alt var i orden igjen. Ved en tidligere tilsvarende anledning fikk jeg bilen ramponert for 1,4 millioner skilling, jeg hadde ikke lyst på et sånt utlegg til. Jeg kom meg på kontoret, hadde en nyttig samtale med studenten og fikk en tekstmelding fra Den norske ambassade som advarte mot å besøke områdene ved Kasubi og Nakulabye på grunn av opptøyer etter brannen. Det er jo rett utenfor univeristetet det også, like bortenfor Makerere Kitoni der studentene ble drept.
Vi har fått en ny port, Western gate, nedenfor fakultetet, den åpner mot Appolo Kaggwa veien. Ettersom kildene til urolighetene befant seg der, regnet jeg med at det var bedre å bruke porten på den andre siden, Eastern gate. Da jeg skulle til å kjøre ut av parkeringsplassen, ble jeg anropt av en sivilkledt politimann eller noe, han kunne ikke være en fakultetskollega for jeg hadde aldri sett ham før og han kalte meg ”professor”, alle på fakultetet vet at det ikke stemmer. Han lurte på hvor jeg skulle, ”østre port” sa jeg, nei det var ikke tilrådelig både den og hovedporten var stengt på grunn av nye opptøyer. Den eneste sikre utgangen var den jeg trodde det ikke gikk an å bruke.
På universitetet er det rolig igjen nå. Valget på Guild President er utsatt på ubestemt tid. En av kandidatene har vært forsvunnet, eller kanskje ikke. Den ene avisen sier han er arrestert fordi han har satt ut et rykte med det innholdet, den andre sier at han ble funnet av en maxitaisjåfør, bakbundet og dumpet i veikanten.
Kasubibrannen er vi nok ikke ferdig med på lenge. Blant baganda er det lett å få gehør for en påstand om at det nok er regjeringen som står bak, forholdet mellom kabakaens regjering i Mengo og sentralregjeringen har ikke akkurat vært hjertelig siden kabaken ble nødt til å avlyse feiringen av Bugandas ungdomsdag i Kayunga. Det utløste urolighetene i september som kostet henimot tredve mennesker livet.
Kayunga ligger på vestsiden av Nilen i Nakasongola, et godt stykke fra Elgonfjellet og med et temmelig annerledes landskap. Ikke desto mindre har regjeringen i tilsynelatende fullt alvor, foreslått å relokalisere folk fra rasutsatte områder i Elgon til denne delen av Buganda. Foreløpig har Mengo og baganda valgt å overse den provokasjonen, den har vakt mer oppsikt og motstand blant de menneskene som eventuelt skulle deporteres.
Interessante tider…
Kampala, 21 mars, 2010
Cato