Det hender så mangt, og alt er ikke like glupt. For to uker siden ble The Monitor stengt og ransaket. De hadde kommet i skade for å slå opp over hele førstesiden at et av UPDFs helikoptre hadde krasjet og kanskje var skutt ned av LRA nordpå. Den historien var åpenbart ikke kryssjekket tilstrekkelig, for det stemte visstnok ikke og generalene med øverstkommanderende i spissen ble rasende. 50 politifolk og andre representanter for sikkerhetstjenesten gikk løs på aviskontorene og «husarresterte» alle som var der et døgn omtrent. Avisen var borte fra gaten en uke, journalisten som skrev artikkelen og to av redaktørene er tiltalt for å publisere «falske nyheter» og «spre bekymring hos almenheten og høyne fiendens moral».

Bekymringen som almenheten føler er nok mer knyttet til at det aldri ser ut til å ta slutt med elendigheten der nord. Forleden fortalte New Vision om en ny massakre der 34 mennesker var blitt hakket i hjel med pangaer og annet jordbruksredskap. En mann var partert og stappet i en gryte. At det ikke lar seg gjøre å få slutt på slikt bandittvesen, er det mange som forundrer seg over. Hærsjefen har lovet å gå av dersom ikke Kony og hans banditter er nedkjempet før årets utgang. Vi får se, løftet ble avgitt for noen måneder siden, han kan ha kommet på andre tanker. M-7 har satt mars neste år som avslutningsmåned. Det er ikke mange som tror det heller.

Nå er nettopp den andre FN-rapporten om utplyndringen av Kongo offentliggjort. En del av generalene våre er ikke særlig glad for den, men Uganda som stat går klar, i motsetning til Rwanda og Zimbabwe. Her har vi jo også vår egen Porter-kommisjon som har arbeidet med saken en god stund og jgennomført lange avhør av de impliserte. Porter og hans «medkommisjonærer» kan ikke ha unngått å få et godt bilde av hva som har foregått og eventuelt fremdeles foregår. Den endelige rapporten derfra er ikke kommet ennå, det ville være rart om ikke noen som er blitt uforklarlig rike, gikk rundt og var nervøs for innholdet. Om de er aldri så rasende over FN-rapporten og truer med å anlegge sak.

Rasende morsomt var det å oppleve Figaros bryllup i National Theatre ist onsdag. Det var Kampala Music shcool som hadde satt den opp, riktignok uten orkester, bare piano, men du verden for noen sangere! Teatersalen var stufull og det hele endte med stående ovasjoner. Skikkelig artig. Det er fin teatersalong, og at akustikken er ypperlig visste jeg fra mer enn syv år tilbake da vi testet akkurat det sammen med noen av studentene våre. Men jeg har ikke vært der på noen forestilling før nå i det siste, så jeg visste ikke før nå at salen også fungerer glimrende. Kampalabesøkende anbefales å få med seg ett eller annet derfra!

Cato